En guide til kaffeproduksjon i Tanzania

Hvordan smaker tanzaniansk kaffe, og hvilke utfordringer har landets kaffeindustri?

En savanne i Tanzania med Kilimanjaro i bakgrunnen. Mye av kaffen i Tanzania dyrkes i nærheten av Kilimanjaro. Foto: Colourbox.com

‘Kaffe’ er kanskje ikke det første man tenker på når man hører ‘Tanzania’, men landet er faktisk det fjerde største kaffeproduserende landet i Afrika – etter Etiopia, Uganda og Elfenbenskysten.

Selv om tanzaniansk kaffe kun utgjør 0,7 prosent av den globale kaffehandelen, er kaffe den største eksportvaren i Tanzania, og en viktig del av landets økonomi. Hvert år produseres det omtrent 50 000 tonn kaffe, og mer enn 90 prosent av dette eksporteres.

Tanzanias kaffehistorie

Kaffen kom til Tanzania allerede på 1500-tallet, men på denne tiden var det ikke vanlig å brygge kaffe slik vi gjør i dag. Riktignok ble kaffe allerede da brukt som et sentralstimulerende middel, men i stedet for å lage kaffe av bønnene, ble robustabønner kokt sammen med forskjellige urter. Deretter tygget man på blandingen, omtrent som skråtobakk.

Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at kaffeproduksjonen begynte for alvor. Den tyske koloniseringen av landet økte verdien til avlingene, og tyske kolonister beordret dyrking av arabicakaffe. Deretter spredde kaffedyrkingen seg til flere regioner i landet, og flere lokale stammer begynte å dyrke kaffe. I dag er 95 prosent av landets kaffefarmere småskalabønder, og 70 prosent av kaffen som dyrkes er arabica.

En kaffedyrker holder opp kaffebønner fra en stor tank.

Den vanligste foredlingsmetoden i Tanzania er den våte metoden. Foto: Andrew Marinkovich/ICP

Hvordan smaker tanzaniansk kaffe?

På lik linje med annen afrikansk kaffe blir mesteparten av tanzaniansk kaffe vasket. Denne foredlingsmetoden gir en ren og lys kaffe med florale noter. Kaffe fra Tanzania har stort sett en middels body og kompleks smaksprofil, og kan minne om kaffe fra nabolandet Kenya.

Dyrkingen av arabica foregår hovedsakelig to steder i landet: i de nordlige, fjellrike områdene nær Kilimanjaro, og i det sørlige høylandet som er preget av mye regn. Det er derfor en tydelig forskjell mellom smaksprofilene til de to kaffetypene.

Den nordlige kaffen er gjerne lett med en behagelig aroma. Den har en rik syrlighet og munnfølelse, og har en søt og balansert smak. Disse egenskapene kommer fra det næringsrike, vulkanske jordsmonnet som finnes i fjellområdene.

Kaffen som dyrkes i det sørlige høylandet har en karakteristisk middels body, med en fin syrlighet. Kaffen har gjerne fruktige og florale smaker.

Tanzanianske perlebær

Noe av den mest ettertraktede kaffen fra Tanzania er perlebærkaffen. Selv om perlebær kan oppstå hvor som helst, har Tanzania for mange blitt synonymt med perlebær. Tanzanianske perlebær har en usedvanlig kraftig syrlighet med en middels body, og egner seg svært godt til en medium brennegrad. Kaffen er spesielt ettertraktet i Japan og USA.

Det er mange som anser perlebær som bedre enn vanlige kaffebønner. En av grunnene til dette er at mange er overbevist om at den ene kaffebønnen tar til seg all smaken og alle næringsstoffene som ellers ville blitt fordelt på to bønner. Det er imidlertid aldri bekreftet at dette gir kaffen en bedre smaksprofil. Noe som imidlertid kan være med på å gjøre perlebær bedre enn vanlige bønner, er at den runde formen sørger for at kaffebønnene brennes jevnere.

Likevel kommer nok oppfatningen om at perlebær har en høyere kvalitet som et resultat av den lave forekomsten – kun 5–10 prosent av alle kaffebønner er perlebær. I tillegg er sorteringsprosessen krevende. Perlebærene må sorteres ut for hånd, og det er strengere krav til perlebær enn vanlige kaffebønner.

Perlebær og vanlige kaffebønner ligger på en duk.

Perlebær er runde, derav navnet. Foto: Colourbox.com

Utfordringer i industrien

Tidlig på 1970-tallet begynte kaffebærsykdom og kafferust å angripe kaffefarmene i Tanzania. De kaffebøndene som hadde god råd begynte å bruke pesticider, men det hadde liten effekt, og ødela samtidig det biologiske mangfoldet på gården.

I 1997 dukket kaffevisnesyke opp i Tanzania, og sykdommen spredde seg raskt og forårsaket store tap på kaffefarmene. Sykdommen rammet både arabica- og robustaplanter, og resulterte i irreversible skader på kaffetrærne, samt plantedød.

Etter dette har produksjonstallene stagnert og sunket i flere deler av landet. Til tross for en liten opptur på midten av 2000-tallet, har den tanzanianske kaffeindustrien stort sett slitt med å øke produksjonsvolumene. Tanzanianske kaffeplanter har høy gjennomsnittsalder, og mange kaffefarmer når derfor ikke sitt fulle potensial når det kommer til produksjonsvolumer. Også infrastrukturen i landet byr på problemer – en av de største utfordringene til småskalabøndene er mangelen på automatiserte vanningssystemer. Mange sliter derfor med å få tak i nok vann i løpet av den kritiske vekstsesongen, noe som gir redusert avlingsutbytte.

Mål for fremtiden

Tanzania har en ambisiøs plan om å forbedre kaffeproduksjonen, med fokus på bedre kvalitet, reduksjon av produksjonskostnader og økt avlingsutbytte. En del av denne planen innebærer å erstatte alle kaffetrærne til mer sykdomsresistente kaffetyper. Dette prosjektet har pågått i 10 år, og millioner av nye, sykdomsresistente kaffetrær er allerede plantet.

Samtidig skal det gjennomføres et statlig sponset kaffeprogram, som har som mål å øke produksjonen til mer enn 300 000 tonn kaffe årlig. Dette skal gjøres ved å forbedre landbrukspraksisen, blant annet ved distribusjon av landbruksprodukter over hele Tanzania. Så langt har man sett en økning på nesten 50 prosent: fra 50 000 tonn grønn kaffe produsert de siste årene, til 73 000 tonn produsert i avlingsåret 2020–21. Dersom alt går etter planen, er det forventet at Tanzanias gjennomsnittsavling på sikt vil øke fra 250 kg per hektar til 600 kg per hektar.

Kilder: coffeehabitat.com, wikipedia.org, javamomma.com, perfectdailygrind.com

Relaterte artikler