Nei, dette er ikke F1 som i Formel1 – her snakker vi om kaffearter.
F1-kaffehybrider kan redde fremtidens kaffe. Foto: Colourbox.com
Kaffegenetikk kan imidlertid være løsningen. Dersom man klarer å avle frem kaffevarianter som produserer like god kaffe som arabica, men som er mer motstandsdyktig mot klimaendringer, vil kaffens fremtid kunne være sikret. Derfor er det så spennende med de nye F1-kaffehybridene.
Med de 6 nyoppdagede kaffeartene på Madagaskar er vi oppe i totalt 130 ulike kaffearter. Likevel står arabica for omtrent 60 prosent av all kaffe som drikkes, og robusta for mer eller mindre resten. Arabica er imidlertid den eneste kaffearten som produserer spesialkaffe, men den er også mest utsatt for klimaendringene. Selv robusta, som har vært kjent for å være svært robust, tåler mindre enn man tidligere trodde.
Et av de store problemene med arabica er at arten mangler genetisk mangfold. Selv om det finnes ulike arabicavarianter, har de svært lite genetisk variasjon. De fleste variantene er enten Bourbon, Typica eller etterkommere av dem. Dette gjør at arten er svært sårbar for sykdommer og skadedyr.
F1-kaffehybridene har blitt utviklet i laboratorier. Foto: Colourbox.com
På grunn av utfordringene som klimaendringene gir, og det manglende genetiske mangfoldet til C. arabica, har det blitt utviklet såkalte F1-kaffehybrider. Disse er kaffevarianter som masseproduseres i laboratorier, ved at forskere krysser forskjellige kaffesorter for å få frem helt spesifikke egenskaper.
Det er imidlertid ikke slik at man kan «konstruere» den perfekte kaffearten. Forskere kan ikke bestemme hvordan en plante skal bli. Det de imidlertid kan gjøre, er å krysse ulike kaffearter med gunstige egenskaper, i håpet om at de produserer en ny variant som har de ønskede kvalitetene fra begge kaffeartene.
F1-kaffehybridene har vist seg å være sunnere og mer motstandsdyktige enn kaffevariantene som oppstår i naturen, samtidig som de har en bredere genetisk variasjon. Dette gjør at hybridene i større grad kan overleve under ugunstige klimaforhold.
Kan F1-kaffehybrider stå for fremtidens kaffe? Foto: Colourbox.com
Flere forskningssentre har samarbeidet om et genetisk forbedringsprogram for kaffe. De har klart å utvikle 100 ulike F1-hybrider. 20 av disse ble plukket ut til å reproduseres via bioteknologi. Deretter ble det utført feltforskning i 6–7 år for å finne ut hvilke av disse kaffehybridene som skulle gjøres kommersielt tilgjengelig. Kriteriene var at kaffehybridene skulle være produktive, motstandsdyktige mot sykdommer, skadedyr og klimaendringer, og skulle gi kaffe av høy kvalitet.
5 av F1-hybridene viste seg å ha disse kvalitetene, og har blitt introdusert til utvalgte kaffebønder i ulike land. Disse kaffehybridene har vært svært vellykkede, og sammenlignet med mange andre varianter, er faktisk hybridene overlegne.
Likevel blir kaffens kvalitet påvirket av mer enn bare kaffetrærne – blant annet blir smak og aroma påvirket av dyrkningshøyde, temperatur, jordsmonn, terroir, dyrkningsteknikker, foredlingsmetode og innhøstingsmetode. F1-hybridene er derfor ikke noen «magisk fiks». Ulike hybrider egner seg til ulike områder og klimaer, og man må derfor finne riktige hybrider til riktige regioner. F1-kaffehybridene er imidlertid en spennende utvikling i kaffeindustrien, og kan være med på å sikre spesialkaffens fremtid.
Alt tyder på at det er et marked for kvalitetsrobusta.
Nye kaffegener er viktig for fremtiden til kaffeproduksjon.
Kan ny kaffegenetikk sikre oss en fremtid med kaffe?
De fleste har hørt om arabica og robusta, men vi har også en tredje hovedtype: liberica.
