Gjenoppdagelse av «glemte» kaffearter

Kan ny kaffegenetikk sikre oss en fremtid med kaffe?

Nærbilde av kaffebær på et kaffetre Gjenoppdagelsen av flere kaffearter gir håp. Foto: Colourbox.com

Vi går en usikker kaffefremtid i møte på grunn av klimaendringene. Det blir stadig vanskeligere å dyrke arabica, og selv robusta har vist seg å ikke være så robust som tidligere antatt. Ny kaffegenetikk kan imidlertid være redningen for kaffeplantene.

De siste årene har det vært fokus på å finne nye kaffegener ved å gjenoppdage «glemte» kaffearter. Disse har nemlig potensialet til å kunne forbedre den langsiktige motstandsdyktigheten til kaffeplantene, både med tanke på klimaendringer, plantesykdommer og skadedyr. Forskere ved CIRAD – det franske forskningssenteret for landbruk og internasjonal utvikling – og Royal Botanic Gardens i Kew i London har slått seg sammen for å finne de mest lovende av de glemte kaffeartene.

Hvorfor er de glemte kaffeartene så viktige?

Kaffe kan spore sin opprinnelse til en planteslekt ved navn Coffea. Selv om det hovedsakelig kun er tre kaffearter det snakkes om – C. arabica, C. canephora og C. liberica, bedre kjent som arabica, robusta og liberica – finnes det innen coffea-slekten over 6000 arter. Det anslås at omtrent 120 av disse er kaffe. Til tross for at det finnes så mange kaffearter, står arabica og robusta for nesten hele verdens kaffeproduksjon. Dette har resultert i at andre kaffearter i stor grad har blitt glemt.

Forskning viser at 60 prosent av landarealene som i dag brukes til kaffeproduksjon kan bli påvirket av klimaendringene innen 2050. Samtidig er 60 prosent av alle kaffearter utrydningstruet, og den naturlige bestanddelen av arabicaplanter vil kunne halveres innen 2088. De siste årene har det derfor blitt forsket mye på kaffearters genetikk, og hvordan avl kan hjelpe eksisterende planter med å tilpasse seg klimaendringene og bekjempe skadedyr og plantesykdommer. De glemte kaffeartene kan derfor være redningen.

Umodne kaffebær henger på et kaffetre.

Ny kaffegenetikk kan hjelpe eksisterende kaffeplanter med å tilpasse seg klimaendringene. Foto: Colourbox.com

Ny forskning gir håp

Noen arter er så forglemt at de ikke har blitt oppdaget på flere tiår. Ett eksempel er C. Stenophylla, som forskergruppen fra CIRAD og Kew oppdaget i Sierra Leone. Forrige gang den ble oppdaget vill i naturen var i 1954. Dette betyr imidlertid ikke at disse artene er borte, men at man ikke har brydd seg om å utnytte dem og derfor ikke helt vet hvor de vokser – og om de er utryddet eller ikke.

Forskergruppen mener at disse artene kan ha nyttige egenskaper for kaffeproduksjonen og utvikling av kaffeavlinger. Dette innebærer ikke bare motstandsdyktighet, men også smaksdifferensieringer. Det meldte forskerne i en artikkel de publiserte i tidsskriftet Frontiers in Plant Science. Den beste måten å tilgjengeliggjøre disse egenskapene vil være gjennom avlingsprogrammer.

Tre kaffearter i fokus

Forskergruppen har fokusert mest på tre kaffearter som er relativt ukjente: den tidligere nevnte C. stenophylla, samt C. brevipes og C. congensis. Disse er av spesiell interesse fordi historiske kilder rapporterer om at de har en ypperlig smaksprofil, men også fordi de trives i områder som tilsier at de er motstandsdyktige mot klimaendringer. C. stenophyllavokser for eksempel i områder som er varmere enn det C. arabica trives på.

Stenophylla ble solgt kommersielt for over 100 år siden, men det ble aldri produsert spesielt mye av den. Etter hvert ble den ignorert av kaffebønder og agronomer, av årsaker vi ikke kjenner til i dag. Likevel ble den på et tidspunkt omtalt som ‘eksepsjonell’, og er derfor verdt å utforske nærmere. C. stenophylla er dessverre på listen over utrydningstruede kaffearter, og dersom den skal overleve, må det gjøres en innsats før det er for sent.

C. brevipes vet forskergruppen svært lite om, men den virker lovende. Den siste arten, C. congensis, har forskerne litt mer kunnskap om. De vet blant annet at den kan krysses med robusta for å få nye hybrider. Ifølge en brasiliansk kilde fra 1979 har congensis lavere produktivitet enn robusta, men til gjengjeld en bedre smaksprofil.

Disse kaffeartene kan altså enten dyrkes på egenhånd, eller de kan krysses med andre kaffearter for å øke produktiviteten og robustheten til plantene.

Tre skåler med lysbrent, mediumbrent og mørkbrente kaffebønner står på et bord

Kaffebønnene til de tre kaffeartene fikk blant annet ulike brenningsgrader, for å undersøke kvaliteten nøye. Foto: Colourbox.com

Smaksprøver

Forskergruppen – med hjelp av et ekspertpanel på 19 kaffeeksperter – gjennomførte en smaksprøving av de tre kaffeartene. Målet var å finne ut om de har en plass i dagens kaffemarked. Alle kaffeartene ble brent og tilberedt på tre ulike måter, for å undersøke hele smaks- og aromaspekteret til kaffebønnene. Smaksprøven ble gjennomført som en blindtest, og det ble fulgt en streng protokoll.

Den fulle analysen av de tre kaffeartene er ennå ikke publisert, men ekspertpanelets reaksjoner var positive. For eksempel ble det sagt i en pressemelding av Aaron Davis, en av de ledende forskerne ved Kew, at de ble helt målløse over hvor fantastisk C. stenophylla smakte.

Dersom kaffeartenes smaksmessige kvaliteter møter dagens standard og forbrukernes forventninger, vil neste steg være å vurdere artenes agronomiske fordeler. Forskerne sier imidlertid at det vil være en svært stor oppgave å skulle introdusere kaffemarkedet for en helt ny kaffeart. Det vil også kreve mye forskning for å kunne garantere at kvaliteten på kaffebønnene er god nok, og at kaffeplantene er produktive nok. I tillegg må importører og kaffebrennere være villige til å kjøpe disse nye kaffeartene, og lære seg hvordan de skal brennes – det er nemlig ikke slik at ulike kaffearter kan brennes på samme måte.

Til syvende og sist må også kaffeforbrukerne være villige til å kjøpe og prøve nye kaffearter, og lære seg å like smaks- og aromaspekteret disse artene har å tilby. Davis tror imidlertid det er et marked for disse kaffeartene. «Vi kommer nok ikke til å finne dem på kaffebarer de neste par årene, men innen 5–7 år tror jeg vi kommer til å se dem på markedet som en nisjekaffe. Deretter tror jeg de vil bli mer vanlig», sier han i pressemeldingen.

Kilde: beveragedaily.com, sustainability-times.com

Relaterte artikler