Den har visstnok også en eksepsjonell smaksprofil.
Foto: Colourbox.com
Det kan være mange grunner til at man prøver å redusere inntaket av koffein. Dette kan gjøres ved å bytte ut kaffen med te, drikke koffeinfri kaffe eller rett og slett å velge en kaffetype med lavt koffeininnhold. Slik som laurina.
Laurina er en underart av Coffea arabica som opprinnelig kommer fra øya Réunion 800 km øst for Madagaskar. Øya har hatt navnet Île Bourbon i to perioder, første gang fra 1649 til 1793 og andre gang fra 1810 til 1848. Det er også her navnet til kaffevarianten bourbon kommer fra. Kaffe ble nemlig introdusert til øya i 1715 da et lite antall kaffetrær ble importert fra Jemen, og fra 1715 til 1730 var kaffe øyas hovedlandbruksvare.
Etter hvert gikk kaffeplantene gjennom naturlige mutasjoner, og i 1810 oppdaget kaffebøndene på øya at det hadde dukket opp nye bourbon-varianter. Disse plantene var mindre, og produserte mer ovalformede kaffebær og -bønner enn den opprinnelige varianten. Den nye kaffeplanten fikk derfor navnet bourbon pointu; ‘pointu’ er fransk og betyr ‘spiss’ eller ‘skarp’, og refererer altså til bærenes unike form. På 1900-tallet fikk kaffevarianten også navnet laurina, på grunn av likheten til laurbærplanten – som på engelsk heter laurel.
Rundt 1900 var kaffevarianten nesten utdødd. Like før årtusenskiftet ble det imidlertid oppdaget 30 viltvoksende laurina-planter på Réunion, og i 2002 ble det startet opp en prøvedyrking av kaffevarianten over hele øya. Mot slutten av 2006 ble 800 kg kaffebønner plukket, og 200 kg ble eksportert. Disse kaffebønnene hadde svært høy kvalitet, og kaffen ble solgt til $700 (ca. 7000 kr) per kg. Det tok ikke mer enn én uke før all kaffen var solgt.
Laurina er mindre enn andre arabica-varianter. Foto: Colourbox.com
Til tross for at laurina ble oppdaget for over 200 år siden, er det først de senere årene at den har fått fokus på verdensbasis. Faktisk ble kaffevarianten brukt i World Brewers Cup i 2018 av Emi Fukahori, som vant førsteplassen med den unike kaffen.
Noe av det som gjør laurina så spesiell, er som nevnt at den har et lavere koffeininnhold enn annen kaffe. Mens andre arabica-varianter typisk har et koffeininnhold på mellom 1,6 og 1,8 prosent, har laurina et koffeininnhold på mellom 0,2 og 0,3 prosent.
Samtidig har laurina en svært ettertraktet aroma- og smaksprofil. Kaffen beskrives gjerne som søtere og mindre bitter enn andre arabica-varianter. Den er i tillegg frisk og delikat, med en mild body og kraftig innslag av sitrus.
Til tross for at laurina har en ettertraktet smaksprofil, er det få kaffebønder som velger å dyrke denne varianten. Grunnen er rett og slett at det er en vanskelig plante å dyrke. Faktisk regnes den som en av de mest utfordrende kaffevariantene på verdensbasis.
Laurina-plantene er veldig følsomme når det kommer til klima, og krever derfor spesiell oppmerksomhet fra kaffebøndene. I tillegg er planten svært utsatt for bladrust og andre sykdommer. En av hovedårsakene til dette er nettopp fordi den har et lavere koffeininnhold; koffein fungerer som et slags immunforsvar som bidrar til å holde skadedyr og sykdommer unna. Det antas imidlertid at kaffevarianten er mer motstandsdyktig mot tørke, noe som har hjulpet den å overleve.
En annen utfordring er at kaffetrærne vokser tregere enn andre kaffevarianter, og omtrent 30 prosent av avlingene dør etter ett år. Dette gjør dem vanskeligere å administrere og dyrere å dyrke, noe som betyr at det som oftest ikke er et levedyktig alternativ for småbønder som er mindre økonomisk stabile. Til gjengjeld gir hvert kaffetre flere bær enn andre arabica-varianter, noe som indikerer at det er et visst potensial her.
Takket være smaksprofilen og det lave koffeininnholdet, er laurina en kaffevariant som blir stadig mer ettertraktet blant forbrukere av spesialkaffe. Det er altså en variant som har potensialet til å kunne bli mer fremtredende i spesialkaffens verden i årene som kommer.
Kilder: perfectdailygrind.com, wikipedia.org
Hva er egentlig forskjellene mellom de to kaffetypene?
Den gjenoppdagede kaffearten er både klimaresistent og har en eksepsjonell smaksprofil.
De fleste har hørt om arabica og robusta, men vi har også en tredje hovedtype: liberica.
Denne kaffen var en av de første kaffetypene som ble markedsført som spesialkaffe.
