Tre kaffesorter – hundrevis av varianter

Det er vanlig å skille mellom tre kaffesorter: Coffea arabica, Coffea canephora (robusta) og Coffea liberica. Hver av disse har imidlertid svært mange undergrupper og varianter, så det totale antallet av ulike kaffetyper er enormt.

I Norge drikkes det mest arabica, som også er kjent for å ha høyest kvalitet. Men hva er det som egentlig skiller ulike kaffesorter fra hverandre?

• Les også: Hva er en kaffevariant?
• Les også: Guide: Slik er smaksprofilen til kaffebønner fra ulike land

Arabica

Arabica dyrkes i nær sagt alle kaffeproduserende land, men ulikt jordsmonn og ulike klimatiske forhold gir spennende smaksforskjeller og fantastiske muligheter til å skape ulike aromatiske blandinger. Det meste av kaffen som er å få kjøpt i dagligvarebutikker, er slike blandinger, eller «blends» som de også kalles. Blandingene består av kaffe fra flere opprinnelsessteder. Smaken skal være mest mulig lik over tid, men blandingsforholdet kan variere – alt avhengig av smaken og aromaen på de ulike kaffetypene. Profesjonelle cuppere (de som smaker på kaffen) sørger for at kaffen holder seg konstant.

Det finnes en stor mengde arabicavarianter, og mange av disse selges også som «Single Origin». Det vil si at alle kaffebønnene kommer fra det samme området.

• Les også: Forskjellen på Single Origin, Single Estate og blandinger
• Les også: Arabica – den viktigste kaffetypen

^{Robusta og arabica har litt forskjellige kaffebønner. Arabica (venstre) er litt større og mer ovale, mens robusta (høyre) er mindre og rundere. Foto: Colourbox.com}

Robusta

Robusta kommer på andreplass av kaffesorter. Den er en hardfør kaffesort som dyrkes på steder med utfordrende og skiftende klima. Robusta gir en bitrere kaffesmak enn arabica, samtidig som den mangler noe av smaksbredden til arabica. Arabica oppleves som mildere og kjennetegnes både av mer sødme og mer syrlighet. Tradisjonelt har ikke robusta kunnet måle seg med arabica når det gjelder smak og kvalitet. Robusta er derfor ikke like etterspurt, og prisen er deretter.

Robusta brukes gjerne i espressoblandinger som brennes hardere enn koke- og traktekaffe. Mye av robustaproduksjonen går også til pulverkaffe.

Blant kaffekjennere har robusta et dårlig rykte. I dag importeres det imidlertid mer robusta til Norge enn hva som var tilfellet tidligere. Importen fra land som kun produserer robusta har økt, i tillegg til at vi får robusta gjennom ferdig brent kaffe, pulverkaffe og kaffekapsler.

Det må bemerkes at robustas rykte er blitt bedre de siste årene. At det har blitt forsket på sorten og blitt dyrket frem robustavarianter med god kvalitet, har bidratt til dette.

• Les også: Robusta er ikke like robust som tidligere antatt
• Les også: Er det mulig å dyrke frem bedre robusta?

Liberica

Liberica utgjør kun mellom 1–2 prosent av all kaffe som dyrkes, og er i praksis uinteressant – også fordi den kvalitetsmessig ikke kan konkurrere mot arabica og robusta. Smaksmessig ligger imidlertid liberica nærmere arabica enn det robusta gjør.

• Les også: Har du hørt om Coffea liberica?
• Les også: Hva er excelsa-kaffe?

Flere kaffearter

Det finnes også en rekke andre kaffearter, som kan være med på å sikre et genetisk mangfold innen kaffens verden. Disse kan dermed være med på å redde kaffekoppens fremtid.

• Les også: Kan Coffea stenophylla bli den neste arabica?
• Les også: Laurina er en kaffevariant med naturlig lite koffein