De fleste har hørt om arabica og robusta, men vi har også en tredje hovedtype: liberica.
Vil liberica ha noen fremtid på det globale kaffemarkedet? Foto: Colourbox.com
Slik navnet indikerer, kommer Coffea liberica opprinnelig fra Liberia i Vest-Afrika. I dag er imidlertid denne kaffetypen mest utbredt i Sørøst-Asia. I Malaysia, Filippinene og Indonesia er liberica den viktigste kaffetypen, og i Filippinene står den for 70 prosent av all kaffeproduksjon. Men har liberica en plass på det globale kaffemarkedet?
Det er usikkert hvordan liberica forflyttet seg fra Liberia til Sørøst-Asia, men det er to hovedteorier. Den første teorien er at liberica ble fraktet fra Liberia og til Midtøsten via Etiopia, før kaffeplanten deretter spredde seg til Sørøst-Asia. På dette tidspunktet var det ikke uvanlig at muslimer reiste til Malaysia av religiøse grunner, og de kan da ha tatt med seg C. liberica på ferden. Den andre teorien er europeiske kolonier tok med seg liberica da de slo seg ned i Sørøst-Asia på 15- og 1600-tallet. Koloniene påvirket den daværende kaffekulturen i Sørøst-Asia, så denne teorien er heller ikke utenkelig.
På slutten av 1800-tallet fikk liberica en stor vekst i popularitet i Sørøst-Asia. Rundt 1890 var det nemlig en epidemi med kafferust som spredde seg til mer enn 90 prosent av verdens arabicaplanter. Motstandsdyktighet i kaffeplantene ble da en prioritet hos mange kaffeprodusenter. Mange bønder droppet arabica til fordel for robusta, mens det i Filippinene ble anbefalt å bytte fra arabica til liberica. Liberica er nemlig den mest motsandsdyktige av de tre kaffeartene. I tillegg er det lettere å dyrke liberica både i varme temperaturer og på lavlandet.
Kaffebærene til Coffea liberica bruker mer tid på å modnes enn kaffebærene til Coffea arabica. Mens arabica bruker 9 måneder fra blomst til modent kaffebær, bruker liberica mellom 12 og 14 måneder. Lengre modningstid gjør at bærene får mer sødme. Blomstene til liberica har en kraftigere og rikere aroma, noe som gjør dem ettertraktet til infusjoner i blant annet Japan. Her er det vanlig å lage te på kaffeblomstene til liberica.
C. liberica er en mye større plante enn C. arabica på alle måter. Treet kan bli over 17 meter høyt, trestammen er tykkere enn arabica og bladene større. Bladene på C. liberica kan bli over 30 cm brede, noe som er 25–30 ganger så stort som bladene til C. arabica.
Kaffebærene på C. liberica kan fort bli dobbelt så store som kaffebærene fra både arabica og robusta. I tillegg er skallet tykkere på liberica, og dette er noe av grunnen til at liberica er mindre utsatt for skadedyr – rett og slett fordi de sliter med å komme seg gjennom skallet på bærene. Kaffebærene til liberica har mer fruktkjøtt enn de to andre artene, noe som gjør at det tar lengre tid å tørke bærene etter at de er høstet. Dette påvirker smaken, og gir en ekstra fruktig sødme til libericakaffe. Smaken til liberica minner visstnok om jackfrukt, en svært populær frukt som naturlig gror i Sør- og Sørøst-Asia.
Ved tørrforedling beholder libericabønnene smaken av jackfrukt. Ved våt foredling vil kaffebønnene få noter av sitrus og blomster, og noen ganger også mer tradisjonelle kaffesmaker, som sjokolade. Ellers har liberica en lang ettersmak, og en konsistent sødme. Liberica blir ofte beskrevet som å være søtere enn arabica. Dette kan skyldes at frøene til liberica er mer porøse, noe som resulterer i at kaffebønnene absorberer mer av sukkeret fra frøenes slimhinner. Den lengre modningstiden til bærene kan også være årsaken til den søtere smaksprofilen.
C. liberica er en mye større plante enn både C. arabica og C. canephora – på alle mulige måter. Bladene kan bli 25–30 ganger så store, og bærene dobbelt så store. Foto: Colourbox.com
For 20 år siden hadde ikke liberica noen plass på det globale kaffemarkedet, og ble hovedsakelig brukt til å lage pulverkaffe. Det var nesten ingen som ønsket å kjøpe liberica, og den ble derfor ofte blandet med robusta for at bøndene skulle klare å selge kaffen.
I 2001 og 2002 ble det imidlertid gjort en betydelig innsats for å styrke liberica på kaffemarkedet i Filippinene. Kaffebønder ble betalt for å skille liberica fra robusta, og det ble gjennomført smakstester av ren libericakaffe. Det viste seg at folk faktisk likte smaken til denne kaffetypen. Som råvare har liberica fått høyere verdi enn robusta, og har i dag en solid posisjon på kaffemarkedet i Sørøst-Asia.
Også i Midtøsten er det stor etterspørsel etter liberica. Her blir kaffen brygget veldig lett, slik at den blir fruktig, søt og lettdrikkelig. Den blir ofte drukket sammen med dadler som en slags afternoon «tea».
Coffea liberica blir også brukt i kaffeblends, for å gi den ferdige kaffen en ekstra lang ettersmak. Det jobbes imidlertid mot å gjøre liberica god som en single origin-kaffe. Det testes blant annet ut ulike foredlingsmetoder, for å finne den metoden som bringer frem de beste smakene fra libericabønnene.
Liberica er milevis bak arabica på det globale markedet, og har generelt hatt et ganske dårlig rykte. Denne oppfatningen om liberica holder imidlertid på å bli endret.
For mange kaffebønder vil det være fornuftig å dyrke liberica, ettersom treet er svært robust og motstandsdyktig. Liberica har røtter som går dypere ned i jorden, og tåler flere forskjellige typer jordsmonn. Planten tåler høyere temperaturer, og kan dyrkes i lavlandet. I tillegg kan den dyrkes sammen med en del andre frukttrær, slik som bananer, papaya og ananas, og gir dermed en økonomisk trygghet til kaffebøndene. Selv om liberica ikke er et like produktivt kaffetre som robusta, vil liberica likevel gi en bedre fortjeneste.
Coffea liberica er likevel langt unna å bli oppfattet som spesialkaffe av samme høye kvalitet som arabica. For at dette skal kunne skje, er det et stort arbeid som må gjøres. For at de som elsker spesialkaffe skal kunne like liberica, er det nødvendig for dem å få smakt høykvalitets liberica. For at de skal få gjort dette, må kaffebrennerier som spesialiserer seg på spesialkaffe inkludere liberica. Dette er nok av mest interesse for «third wave»-brennerier, som er interessert i litt mer ukjente kaffetyper.
Liberica står overfor den samme problematikken som robusta gjør. For at liberica skal få en posisjon på det globale kaffemarkedet, må det produseres høykvalitets liberica. Men slik situasjonen er i dag, er det ikke mange som er interessert i å betale mer for liberica – og dermed bruker ikke kaffeprodusenter tid og penger på å dyrke frem liberica av høy kvalitet. Slik står man fast i en ond sirkel. Det kan altså være en fremtid for Coffea liberica, men da er det en jobb som må gjøres – på lik linje som med robusta.
Kilde: perfectdailygrind.com
Hvordan kan man bryte den onde sirkelen robusta står fast i?
En ny rapport fra WWF maler et mørkt bilde for fremtiden.
Nye kaffegener er viktig for fremtiden til kaffeproduksjon.
Dette er dårlige nyheter for kaffeelskere verden over.
