Brenneriene sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.
All råkaffen som kommer til Norge, må prøvesmakes og godkjennes. Foto: Colourbox.com
Mesteparten av kaffen som importeres hit til lands, ca. 80 prosent, kommer som råkaffe/grønne bønner. Når kaffen kommer til Norge, sørger brenneriene for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.
Se denne lille videoreportasjen om hva som skjer med kaffen når den ankommer JOH. JOHANNSON KAFFE, som er kjent for merkevarer som Ali Kaffe og Evergood.
Når vi kjøper kaffe fra et område, er dette ofte en blanding fra flere kaffeplantasjer. Bønnene er sortert etter flere faktorer.
Enkelte produksjonsland bruker betegnelsene AA og AB som beskrivelse på bønnestørrelsen. AA er store bønner og AB er middels store bønner. Det er ikke slik at de største bønnene har den beste smaken, det vet vi ikke før vi har prøvesmakt partiet.
Kaffebønnene sorteres også etter på hvilken høyde de er dyrket. «Høylandsbønner» er særlig fine, fordi de modner senere enn kaffe som er dyrket i lavlandet. Dermed får kaffen større fylde og mer aroma og syrlighet. High grown (HG), Strictly high grown (SHG) og Strictly hard bean (SHB) forteller at dette er høytvoksende kaffesorter.
PB står for Pea Berry (perlebønner). De vokser ytterst på greinene i toppen av trærne, og danner bare én bønne i kaffebæret i stedet for to.
Særlig for kaffe fra Brasil er det relevant å fortelle hvor gamle kaffebønnene er. Da benytter man uttrykkene «Old crop», «Past crop» og «New crop».
Man kan også benytte farger for å beskrive bønnene, for eksempel Blå Java eller Brun Bali.
Det er ingen overraskelse at de landene som har det høyeste forbruket av kaffe, også importerer de beste kvalitetene. For å bedre kvaliteten på verdensbasis – og dermed også forbruket – har den internasjonale kaffeorganisasjonen ICO vedtatt minstestandarder for eksport av kaffe. Her sies det blant annet at et medlemsland av ICO ikke skal eksportere kaffe som:
Det er likevel et langt stykke igjen før man når opp til den nordiske kaffekvaliteten. Her hjemme vil en standardmerkevare ikke ha flere enn 10–20 defekter per 300 gram.
Når kaffen kommer til Norge, blir forskjellige typer kaffe blandet sammen for å få en mest mulig harmonisk kaffe. En blanding består vanligvis av fem til ti sorter kaffe.
Å plukke ut forskjellige typer til en perfekt blanding er både en kunst og et fag. Smaksegenskapene til de forskjellige kaffetypene endrer seg ikke bare fra art til art, men også fra år til år.
Det kreves lang erfaring for å kunne komponere en perfekt blanding, ikke minst når forbrukerne krever at et kjent kaffemerke skal smake likt fra år til år. Da må innkjøper «sjonglere» med bønnene. Blandingen er den enkelte kaffeprodusents lille hemmelighet.
Etter at kaffen er ferdig blandet, brennes den. Hvor lenge kaffen brennes og ved hvilken temperatur, avhenger av hvilke smaksegenskaper man ønsker at den ferdige kaffen skal ha.
Det å brenne kaffe er en like stor kunst som å sette sammen en harmonisk blanding. Brennes kaffen for lite, blir smaken rå og emmen. Brennes den for lenge, kan smaken bli stram og bitter.
Lys brenning frembringer syrligheten i kaffen og de spennende, fruktige smakskomponentene.
Mørk brenning gir mer søthet, men også mer bitterhet og lite syrlighet. Ved mørk brenning mister kaffesortene sine spesielle smakskarakteristikker. Det å brenne kaffen svært mørkt kan også være et «triks» for å skjule en dårlig kaffekvalitet.
Kaffen males for at smaks- og aromastoffene i bønnene lettere skal overføres til vannet. Når kaffen males til små partikler, blir overflaten større og vannet trenger raskere inn i det enkelte kaffekorn. Jo finere bønnene er malt, jo kortere tid vil vannet bruke på å trekke ut stoffene.
Kaffen males, eller rettere kuttes, i store industrikverner med knivskarpe riller. Kvernen justeres helt nøyaktig til den malingsgraden som er ønsket.
De norske kaffeleverandørene er blitt enige om en standardisering av malinsgradene. Vanlige forbrukere og storkjøkken bruker forskjellige navn på de samme malingsgradene.
Tekst i denne artikkelen er lånt fra Kaffe.no.
Kaffe er en fantastisk og spennende drikk med en lang historie.
Ulike kaffemerker gir definitivt ulik smak på kaffen. Årsakene til det er flere, og her skal vi se nærmere på noen av dem.
Fairtrade, Ø-merket, Rainforest Alliance, UTZ Certified, Cup of Excellence og Norsk Kaffeinformasjon – har du lagt merke til noen av disse?
I 1814 var kaffe fortsatt en eksklusiv og sjelden vare i Norge for folk flest. Men mennene som jobbet frem Grunnloven, var ikke hvem som helst.
