Selv om cascara er brygget på kaffebær, smaker det ikke som kaffe i det hele tatt.
Ferdigbrygget cascara har en dyprød farge. Foto: Colourbox.com
Ordet «cascara» refererer til det tørkede fruktkjøttet til kaffebærene etter at kaffebønnene er fjernet. Vanligvis blir fruktkjøttet sett på som et biprodukt av kaffeproduksjonen, og blir enten kastet eller brukt som gjødsel på kaffeplantasjen. Det er imidlertid fullt mulig å lage te på disse tørkede kaffebærene.
En stor fordel med kaffebær-te er at det er svært bærekraftig, ettersom hele kaffebæret blir brukt. Dette vil også kunne gi kaffebønder en ekstra inntektskilde. Selv om cascara ikke er vanlig i Norge, er drikken svært populær flere steder i verden. Men hvordan smaker egentlig denne teen?
Cascara er en vanlig drikk i enkelte kaffeproduserende, blant annet Bolivia og Yemen. I Bolivia blir teen også kalt sultana, og består av soltørkede kaffebær som er lett ristet. Ofte tilberedes teen sammen med kanelstenger. Den blir også kalt for «den fattige manns kaffe» og «hærens kaffe».
Yemen har en variant av cascara som heter qishr, som består av kaffebær-te med blant annet ingefær og kanel. I Yemen er det vanligere å drikke qishr enn kaffe, mye fordi kaffebærene ikke trenger å bli brent før drikken tilberedes. Man tror at qishr ble populært i Yemen lenge før vanlig kaffe.
Det finnes ingen standard bryggeoppskrift for cascara, men det er bred enighet om at man trenger omtrent 20 gram tørkede kaffebær per liter vann (omtrent 5 gram per kopp). Dersom kaffebærene er malt opp, skal man bruke mellom 1 og 2 teskjeer per kopp, avhengig av hvor sterk man ønsker at teen skal være. Bryggetiden varierer, men skal være på mellom 4 og 8 minutter. Fargen til den ferdige teen skal være mørkerød.
Cascara har begynt å innta USA, og man finner blant annet «cascara latte» på Starbucks. Kaffebær-te er fortsatt ikke tilgjengelig i Europa.
Det finnes flere foredlingsmetoder for kaffe, og hvilken metode som benytter påvirker også kaffebær-teen.
Den våte metoden krever mer arbeid enn den tørre metoden. Ved den våte metoden blir kaffebærene (med bønnene) lagt i vann og fermentert, og bærene og bønnene skiller lag. Deretter må kaffebærene tas ut av vannet og legges i sola slik at de tørker. Dette må skje raskt, for dersom fruktkjøttet forblir vått over en lengre periode, vil det kunne gro mugg på bærene.
Den tørre metoden er enklere, men ikke fullt så vanlig. Prosessen er rett og slett bare at kaffebærene (med bønnene) blir lagt i sola for tørking i flere uker. Kaffebønnene og fruktkjøttet setter her smak på hverandre. For å skille bønnene fra fruktkjøttet blir kaffebærene deretter tresket, og kaffebønnene blir plukket ut.
Selv om cascara lages med kaffebær, ligner ikke smaken på vanlig kaffe i det hele tatt. Teknisk sett er ikke cascara engang te, ettersom ekte te kommer fra planten Camellia sinensis. Cascara minner derfor mer om fruktte, og er både søt og fruktig.
Cascara har egne smakskarakteristikker. Teen har ofte smak av rosiner, kirsebær, rips, solbær, nyper, hibiskus og vanilje – for å nevne noe. Smaken til cascara blir påvirket av blant annet foredlingsmetoden som velges. Dersom bærene blir vasket, får teen gjerne en syrligere og mer blomsterpreget smak. Tørr metode gjør at kaffebærene får mer smak av mørke bær, slik som rosiner og solbær, og teen får gjerne også en litt jordlig smak av treverk og tobakk.
Kaffebærene inneholder koffein, men har likevel lavere koffeininnhold enn vanlig kaffe. Cascara har mellom 10 og 25 % så mye koffein som kaffe. Likevel har teen mange av de samme helsefordelene som kaffe har.
Kaffebær har blant annet høyt innhold av antioksidanter. I tillegg har kaffebær-te betennelsesdempende, antivirale, antimikrobielle og probiotiske egenskaper. Cascara er bra for fordøyelsen, og kan motvirke blant annet forstoppelse og utviklingen av gallestein. Kaffebær-te kan redusere stress, gi bedre søvn og forbedre hukommelsen.
Kaffebær nøytraliserer frie radikaler, og blir derfor også brukt i hudpleieprodukter ettersom det holder huden fuktig og ung. Det kan også forbedre eksem og andre urenheter i huden. Dersom cascara er en del av dietten, vil det også kunne gjøre håret sunnere. Det er altså mange grunner til å teste ut cascara dersom drikken gjør sitt inntog Norge.
Kilder: elevencoffees.com, medium.com
De har mange likheter, men også noen vesentlige forskjeller.
Likevel er ikke genetikk det eneste som påvirker smakspreferansene våre.
