Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum, men hvordan er egentlig det norske folks kaffevaner?
Mange liker å nyte kaffen sin hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de skal hygge seg. Foto: Colourbox.com
Helt siden 1982 har Norsk Kaffeinformasjon gjennomført undersøkelser i samarbeid med ulike markedsanalyseselskaper for å kartlegge nordmenns kaffevaner. Sammenholdt med importstatistikk for kaffe vet vi etter hvert ganske mye om hvor, når og hvordan befolkningen foretrekker å drikke kaffen sin.
På grunn av koronapandemien vil ikke Kaffeundersøkelsen 2020 bli gjennomført. Nedstengning av serveringsbransjen og omfattende bruk av hjemmekontor ville ikke gitt sammenlignbare svar med tidligere år.
Hvem hadde trodd for 50 år siden at man kunne kjøre innom en bensinstasjon og ta med seg en kopp kaffe i bilen. Eller vandre gatelangs med en kopp kaffe i hånden. I takt med samfunnsutviklingen endrer også kaffevanene seg.
Kaffe er fremdeles vår fremste sosiale drikk og det vanligste å servere gjester. Lenge var det utenkelig å ikke kunne tilby en kopp kaffe når folk kom på besøk. Og gjestene hadde forventing om å få det. Slik er det på møter i arbeidslivet også, selv om det i dag er helt legitimt å nøye seg med et glass vann.
I 1982 sa 75 % seg «helt enig» i at kaffe er en grei drikk å servere gjester. I 2019 svarer 51 % det samme. Men legger vi til de som er «ganske enig», havner vi rundt 90 %. Stabilt på overflaten, men en underliggende glidning. Kaffe er ikke lenger enerådende.
Morgenkaffen er en stor del av nordmenns kaffevaner, og er fortsatt den viktigste koppen for de aller fleste – vi holder stort sett fast på innarbeidede vaner. De fleste foretrekker å nyte kaffen sammen med andre på jobb eller hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de skal hygge seg eller leser en god bok eller avisen hjemme. Og fremdeles sier 71 % at de drikker kaffen svart.
Hvilke som er de to viktigste kaffekoppene, varierer mellom alder og kjønn. Blant kvinner i undersøkelsen er det spesielt mange som drikker kaffe hjemme om morgenen (53 %). Samme tendens gjelder blant de over 60 år, her oppgir 58 % at kaffe hjemme om morgenen er en av de viktigste kaffekoppene. Blant de som drikker kaffe på daglig basis, er det også spesielt mange (54 %) som oppgir kaffe hjemme om morgenen som en av de viktigste kaffekoppene. I aldersgruppen under 30 år er det spesielt kaffe kjøpt på farten på vei til jobb eller skole (7 %), samt kaffepausen i løpet av dagen (38 %).
For øvrig er kaffe en hverdagsdrikk, og vi drikker i snitt en halv kopp mindre kaffe i helgene.
Morgenkaffen er for mange den viktigste kaffekoppen. Foto: Colourbox.com
Globalisering, internett og reisevaner har gitt oss impulser fra andre land. Det har påvirket nordmenns kaffevaner: Vi har blitt internasjonale. Kaffebarene kom til Norge på 90-tallet. De tradisjonelle kafeene fikk konkurranse og snart hadde alle lært seg navnet på italienske espressodrikker. I 1991 var det bare 15 % av de spurte som hadde smakt cappuccino. I 2000 var dette tallet nesten tredoblet. I dag har kaffebarene blitt et naturlig innslag i bybildet, og de store kjedene har tydelig appell til yngre målgrupper. Mens man en periode på 2000-tallet så ut til å «miste» ungdommen, har trenden snudd. Kanskje skal kaffebarkjedene få noe av æren for dette.
Teknisk utvikling gir oss nye metoder for tilberedning. Da kaffetrakteren kom, forsvant kaffekjelen sakte, men sikkert fra kjøkkenbenken, og i dag er det kun 4 % som sier at de vanligvis drikker kokekaffe. En stund så det ut til at den tradisjonelle sorte filterkaffen skulle gå av moten, men det skjedde ikke. Mer enn 70 % nyter sin kaffe uten tilsettinger og traktekaffen er fortsatt mest populær.
Med kapsel/pods-maskinene på 2000-tallet ble det mulig å brygge én kopp kaffe raskt og enkelt. Om lag en tredel oppgir at de har slik løsning hjemme. Kanskje passet det inn i tiden, med økende andel alenehusholdninger og et ønske om at ting skal være enkelt og effektivt. Begrepet «single serve», altså énkoppsløsninger, kom også til arbeidsplassene, og i dag har kaffemaskinene tatt over for trakterne på de fleste større arbeidsplasser og har blitt en del av nordmenns kaffevaner.
Presskannen ble veldig populær utover på 80- og 90-tallet, og kom som et supplement til kaffetrakteren da kaffekjelen faset ut. Den ble også populær på enkelte restauranter som vil gjøre noe ekstra ut av kaffeserveringen. Mange foretrekker fremdeles denne bryggemetoden, men selv om 36 % har en presskanne hjemme, er det kun 10 % som oppgir at det er den de vanligvis benytter.
Presskannen dukket opp som et supplement til kaffetrakteren, men er fortsatt populær. Foto: Colourbox.com
Interessen for de gamle manuelle filtermetodene begynte å dukke opp for om lag 10 år siden, og ble raskt omfavnet av kaffeinteresserte mennesker. I dag er det mye fint håndbryggerutstyr både hjemme og på kaffebarer. Kanskje har disse tatt over for presskannen? I hvert fall sier 8 % at de har slikt utstyr hjemme.
Med kaffebarbølgen begynte vi også å se manuelle espressomaskiner på kjøkkenbenken. Disse var imidlertid krevende å bruke, og mange valgte isteden helautomatiske løsninger. I dag finnes det stort utvalg espressomaskiner i elektrohandelen i alle prisklasser. Om lag 15 % har slikt utstyr hjemme og like mange svarer at det er denne kaffen de foretrekker. Således er «espresso-drikkerne» lojale mot sitt valg av utstyr.
Så må vi ikke glemme pulverkaffe, eller instantkaffe, som vi kan bruke som samlebegrep for kaffepulver eller konsentrat som løses opp i vann. 18 % oppgir at de vanligvis drikker pulverkaffe og i volum selges det mer av dette enn kapsel/pods i norsk dagligvare. Instantkaffe finnes i mange kaffemaskiner på arbeidsplasser og i det store horecamarkedet.
I takt med tiden ser vi produktutvikling også innenfor kaffe. Iskaffe har vi hatt lenge, men nå begynner også kaldbrygget kaffe (cold brew) og nitrokaffe å gjøre seg gjeldende i Norge. Det gjenstår å se om disse store trendene fra USA virkelig slår an i Norge. Kaffe er ellers ikke bare ingrediens i kaker og sjokolade, men også i stadig større grad i øl.
Nitrokaffe har gjort sitt inntog i Norge. Foto: Colourbox.com
En interessant utvikling de siste år er fremveksten av nye brennerier. Mens veksten innenfor kaffebarene ser ut til å gå til himmels, er antall brennerier doblet på få år. Vi har nå om lag 70 brennerier i Norge, og vi må forvente flere nyetableringer. Selv om de totalt sett ikke representerer så stort volum, bidrar lokale brennerier til å holde interessen for kaffe ved like, og de skaper lokalt engasjement. Sammen med kaffebarene har brenneriene i Norge en viktig rolle for å ivareta og videreutvikle det høye kvalitetsnivået vi har på kaffe her til lands.
Vi importerte i 2018 om lag 43 tusen tonn med råkaffe til Norge. Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på ca 8,4 kg per hode. Selv om nordmenn har et stabilt høyt forbruk av kaffe, ser vi allikevel at forbruket sakte, men sikkert går ned. Mens årsforbruk per capita på 60-tallet lå på 9,4 kg, var det rekordhøyt gjennom 80 og 90-tallet med over 10 kg. Enkelte år helt oppe i 10,7 kg. Gjennomsnittet hittil på 2010-tallet er 8,8 kg.
Er forbruket på vei nedover? Umiddelbart kan det se slik ut, men når vi spør om folks kaffevaner, oppgir forbrukerne at de drikker mellom 3,7 og 5 kopper daglig, og slik har det vært lenge. 84 %, eller nærmere 3,5 millioner nordmenn, drikker kaffe eller kaffedrikker minst én gang i uken, og totalt 67 % over 18 år drikker kaffe daglig.
Kanskje kan de motstridende tallene forklares med at mindre kaffe går til spille. Énkoppsløsninger i det store profesjonelle markedet og tilsvarende løsninger på hjemmebane har rett og slett ført til at mindre går i utslagsvasken. Mye av kaffekonsumet er flyttet ut fra hjemmet og foregår på kafe eller kaffebar. 26 % av kaffen drikkes på jobb. Så skal vi heller ikke glemme at kiosker og bensinstasjoner selger mye kaffe til folk på farten.
Under de store tallene finner vi klare forskjeller i konsum både når det gjelder aldersgrupper og regioner. Det totale kaffekonsumet øker – fra 5,2 til 6,2 kopper i snitt. Det drikkes mest kaffe hjemme og jobb. Kjernebrukerne er menn, og i aldersgruppen under 44 år. Størst vekst i kaffekonsum ser vi blant de unge under 30 år og personer bosatt i Oslo.
Når vi ser på den enorme utviklingen av drikkevareprodukter i butikkene, ser det ikke ut til at kaffe lider under dette. Kaffe står støtt på egne ben og oppfattes nok som et produkt uten konkurranse. Konsumet ser heller ikke ut til å være veldig følsomt for prissvingninger. Kaffe er i utgangspunkt en billig drikk, og perioder med prisendringer, enten opp eller ned, ser ikke ut til å påvirke det daglige konsumet.
Kaffe er sunt – enkelt og greit. Foto: Colourbox.com
Aldri har vi vært mer opptatt av helse. Etter hvert som kaffens mange positive helsemessige effekter ble kjent, mistet den stemplet som en litt «farlig» drikk man burde nyte i begrensede mengder. 75 % mener i dag at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden, og de fleste negative myter er avlivet.
Kilde: Kaffeundersøkelsen 2019, Ipsos Connect. Denne artikkelen er lånt fra Kaffe.no.
Finland har noen helt unike sosiale normer for kaffedrikking.
Det som betegnes som kalde kaffedrikker, er etter hvert blitt en stor kategori med mange ulike varianter.
Veksten i spesialkaffe skal være en viktig forklaring bak økningen.
I te-bastionen Storbritannia drikkes det daglig 25 millioner flere kopper kaffe enn for ti år siden.
