Under andre verdenskrig var importen av kaffe til Norge nærmest ikke-eksisterende. Det ga utslag i ymse kaffeerstatninger.
Når vi har lyst på en kopp kaffe i dag, så lager vi oss en kopp, eller stikker innom en kaffebar, en bensinstasjon eller andre steder som tilbyr kaffe i en eller annen form. Tilbudet er stort, og tilgangen nærmest uendelig. Vi forventer rett og slett at en god kopp kaffe skal være tilgjengelig straks vi ønsker det.
Men slik har det altså ikke alltid vært. Fra et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940, sank det til null tonn etter 1942. I de periodene kaffe var tilgjengelig, var denne kostelige råvaren rasjonert til 10 gram per person per uke. Man trenger 60 gram for å lage en liter, så dette var lite … derfor oppstod behovet for å komme opp med kaffeerstatninger.
Hva kunne man bruke i stedet for kaffe? Noe av svaret er å finne i et prosjekt i regi av Bygdekvinnelaget. De har i flere år samlet inn opplysninger om mat, mattradisjoner og bruk av råvarer med et historisk perspektiv.
Med tillatelse fra foreningen, gjengir vi noe av det som er skrevet ned om kaffe og kaffeerstatninger under krigen.
Det var vanlig å brygge te på tørket geitrams. Foto: Colourbox.com
Som kaffeerstatninger ble det anvendt tørkede blader, blomster og røtter som folk samlet eller dyrket selv. De ble tørket i stekeovnen og oppbevart på glass eller i tett boks. Flere av disse smakstilsetningene på te brukes i dag. Annerledes er det med kaffesurrogatene, de er (heldigvis) sjelden i bruk i dag.
Sukkerroe eller sukkerbete var blant de vekstene som ble brukt til kaffesurrogat. Det ble laget te av geitrams og hagtorn, som ble tørket og lagt på glass. Ofte ble det tilsatt smaker som nyperose, blader eller tørkede bær fra bærbusker og lyng eller tørket epleskall.
Som nevnt ble sukkerbeter brukt, disse var greie for bøndene å dyrke og de ble oppbevart på samme måte som poteter. Dette innebar at mange hadde dem tilgjengelig så man kunne riste og kverne dem gjennom vinteren. De heldige kunne spe betekaffen ut med ekte kaffe, altså de 10 grammene de fikk per uke.
Blant andre ting som ble brukt som kaffesurrogat, var røttene til blomsten geitskjegg, den høye løvetanngule blomsten som ofte vokser i veikanten.
Videre ble frøene fra Gjerdevikke brukt, den blålilla lille klatreplanten kan minne litt om erteblomster og som vokser «overalt». Her ble frøene samlet i løpet av sommeren for så å bli tørket, før man ristet og kvernet dem.
Eikenøtter har vært brukt som kaffe fra gammel tid av, men denne kaffen inneholdt mye garvestoffer og hadde en sterk sammensnerpende smak som de færreste likte.
Også tørket og brent korn og bygg ble brukt som kaffeerstatninger.
Til kaffen var det ikke uvanlig å lage potetkaker/lomper eller andre kaker basert på potet, som ikke trengte mye sukker. Her i landet har vi gått bort fra å bruke poteter i baksten, bortsett fra i lomper og lefser.
Om du vil forsøke deg på en bløtkake fra krigens dager, kan du lage denne kaken basert på en oppskrift hentet fra Helga Mollø-Christensens bok: Mat fra skog og mark, Aschehoug 1941.
Potet ble mye brukt under krigen. Foto: Colourbox.com
Mange ulike ingredienser er brukt som kaffeerstatning. For eksempel peanøtter.
Drikken har også fått navnet «gyllen latte» – med god grunn.
Det finnes en rekke kaffealternativer som er naturlig koffeinfri.
De har mange likheter, men også noen vesentlige forskjeller.