Til tross for kaffens popularitet, har det vært innført en rekke kaffeforbud de siste 500 årene.
Hva ville du gjort dersom kaffe fortsatt var forbudt i dag? Foto: Colourbox.com
Kaffe har imidlertid ikke alltid vært en elsket drikk. Det finnes en rekke tilfeller opp gjennom historien hvor det har blitt innført (eller prøvd innført) kaffeforbud. Heldigvis har alle disse forbudene én ting til felles – de endte opp med å bli fjernet.
I 1511 ble kaffe forbudt i Mekka av guvernøren Kha’ir Beg. Det er noe usikkert hva som var årsaken til forbudet. Enkelte kilder sier at det var fordi han var redd for at kaffehusene skulle bli sentre for opprør, mens andre kilder sier at det var fordi han mente at kaffe var et farlig rusmiddel, på lik linje med vin – som jo er forbudt i koranen. Historikere har også funnet ut at forbudet dukket opp etter at Kha’ir Beg fant ut at det ble snakket stygt om ham i kaffehusene, noe som også kan ha vært en medvirkende årsak. Forbudet varte til 1524. Et lignende forbud dukket opp i Kairo i Egypt i 1532.
Kaffe ble en stund omtalt som «Satans brygg». Foto: Colourbox.com
På slutten av 1500-tallet ble kaffe møtt med stor skepsis i Europa. Det var usikkert om katolikker kunne drikke kaffe eller ikke, så det ble derfor innført et kaffeforbud. Faktisk ble kaffe omtalt som ‘Satans brygg’. Forbudet ble imidlertid opphevet da pave Klemens VIII prøvde en kopp kaffe og syntes det smakte helt vidunderlig. Visstnok skal han ha sagt at «denne Satans drikk er så deilig … det ville være synd å la hedningene få nyte den alene. Vi skal lure Satan ved å døpe den, og gjøre den til en ekte kristen drikk!» Det er usikkert om paven døpte kaffebønnene bokstavelig eller billedlig for å rense dem fra djevelens påvirkning, men resultatet ble det samme – kaffe var plutselig sett på som trygt å drikke.
I 1633 innførte sultan Murad IV et kaffeforbud i Det osmanske riket. Årsaken var at han var redd for at sosiale treff på kaffehus ville spre radikale idéer og fremprovosere sosial uorden. Visstnok var han så bestemt på å stoppe kaffeforbruket at han ikledde seg vanlige klær, og gikk gatelangs med et 45 kilos sverd for å halshugge alle kaffedrikkere han møtte.
Etterfølgeren hans, sultan Ibrahim, opprettholdt forbudet da han overtok tronen i 1640. Han var imidlertid noe mildere i straffen sin, og ved første forseelse ble kaffedrikkere «kun» slått. Ved andre forseelse ble de derimot sydd inn i en lærpose og druknet i elven Bosporos. Dette stoppet imidlertid ikke folket fra å drikke kaffe. Sultanene som fulgte ga derfor stadig mildere straff, helt til forbudet til slutt ble opphevet på 1700-tallet.
Kaffe ble prøvd forbudt flere ganger i Storbritannia. Foto: Colourbox.com
I 1674 ble det et masseopprør mot kaffe i Storbritannia. «Women’s Petition Against Coffee» omtalte kaffe som et ‘nymotens, avskyelig, hedensk brennevin’, og sa at britiske menn ble ubrukelige i senga da de drakk kaffe. I tillegg klagde de på at mennene ble for pratsomme. De krevde derfor at kaffe skulle bli forbudt for alle under 60 år. Det ble imidlertid ingenting av dette forbudet.
Året etter prøvde kong Karl II av England å forby kaffe i Europa. Årsaken var at han var bekymret for at samtalene som fant sted i kaffehusene skulle oppmuntre til opprør. Og da han sendte spioner dit, fant han ut at han ble åpenlyst kritisert. Han kom derfor med «A Proclamation for the Suppression of Coffee Houses», en proklamasjon som blant annet anklaget menn for å være uproduktive – de var jo tross alt på kaffehus i stedet for å jobbe. Hovedanklagen var likevel at mennene som var på kaffehusene spredde usanne rykter om kongen og regjeringen til utlandet. Folket måtte derfor velge hva som var viktigst av regjeringen og kaffe, og valget falt på sistnevnte. Siden proklamasjonen var så upopulær, trakk kong Karl II den tilbake etter kun 11 dager.
I 1677 prøvde Fredrik Vilhelm av Brandenburg i daværende Preussen å forby kaffe. Årsaken var at han var bekymret for de økonomiske konsekvensene det hadde at så mye penger forlot landet. Han etablerte derfor et statlig monopol på kaffeimport og økte avgiftene. Han mente også at kaffe ville ha skadelig påvirkning på «vanlige» mennesker, og bestemte derfor at kun medlemmer av aristokratiet kunne nyte en kopp kaffe i ny og ne. Begrunnelsen hans var at øl var mye bedre enn kaffe. Siden både han og forfedrene hans hadde vokst opp på øl, og mange kamper hadde blitt vunnet av soldater som hadde blitt næret på øl, var det ingen grunn til å erstatte ølet med kaffe. Han dro det så langt som å si at man ikke kunne stole på at kaffedrikkende soldater ville tålt vanskeligheter dersom det skulle dukke opp en ny krig.
Også i Sverige var kaffe forbudt en stund. Foto: Colourbox.com
I 1746 innførte kong Fredrik I høy beskatning av kaffe i Sverige. Grunnen var rett og slett at han ikke var spesielt glad i drikken, og ønsket å bekjempe det nasjonale forbruket. Planen fungerte imidlertid dårlig, ettersom det kun resulterte i et florerende svart marked for kaffe. Han innførte derfor et totalforbud, og straffen for å drikke kaffe var høye bøter og konfiskering av kopper, tallerkener og kaffeutstyr. Straffen ble enda strengere da kong Adolf Fredrik overtok tronen, men svenskene fortsatte å drikke kaffe.
Da Gustav III overtok som konge, var det svenske kaffekonsumet enormt. Han opprettholdt derfor kaffeforbudet. Ikke bare var han bekymret for samtalene som fant sted på kaffehusene, men han var også bekymret for de negative helsepåvirkningene kaffe ville ha på kroppen.
Han var så overbevist om kaffens skadelige effekt at han dømte mordere til «henrettelse» ved kaffedrikking, mens leger overvåket hvor lang tid det tok før de døde. Dette var et kjedelig arbeid for legene, men til gjengjeld veldig ålreit for fangene. Ikke bare overlevde de, men de fikk også drikke masse kaffe – noe som var forbudt for alle andre.
Kong Gustav III gjennomførte i tillegg sitt eget «eksperiment» for å bevise at kaffe resulterte i tidlig død. Han fant derfor et sett med tvillinger, og beordret den ene tvillingen til å drikke tre kanner kaffe hver dag. Den andre tvillingen skulle drikke like mye te. Ironisk nok var begge tvillingene fortsatt i live da kongen ble drept i 1792, og den kaffedrikkende tvillingen levde mange år lenger enn den tedrikkende. Likevel ble det innført og fjernet kaffeforbud mange ganger frem til 1823.
Oppfordringen til Stormingen av Bastillen fant sted på en kafé i Paris – til tross for at kaffe var forbudt. Foto: Colourbox.com
I årene som ledet opp mot den franske revolusjon i 1789 prøvde den franske kongen Ludvig XV å forby kaffe flere ganger. Han var nemlig svært nervøs for de radikale samtalene som fant sted i kaffehusene. Innsatsen hans hadde imidlertid liten effekt. Oppfordringen til Stormingen av Bastillen, den offisielle starten på den franske revolusjon, fant nemlig sted på Café de Foy i Paris.
Og sist, men ikke minst – kaffe var på et tidspunkt også forbudt i Norge. I alle fall for «vanlige» mennesker. Importen av kaffe var nemlig både komplisert og kostbar, og Kong Christian VII så seg derfor nødt til å begrense kaffedrikkingen blant bøndene for å sikre nok kaffe til «de utvalgte». Han innførte derfor «Lov til Overdaadigheds Begrænsning i Bondestanden» i 1783. Loven ble opphevet i 1799, og siden den gang har det aldri vært noen begrensning på hvor mye kaffe vi har kunnet drikke. Heldigvis.
Kilder: mashed.com, brewminate.com, ineedcoffee.com, kaffegoder.no, antiquarianation.com, historyofyesterday.com
Kan du gjette hvor Norge plasserer seg på disse listene?
Alle fortjener å oppleve ekte kaffe, mente Asbjørnsen fra duoen Asbjørnsen og Moe.
Kaffe nytes i store mengder i både Europa og USA. Det er likevel enkelte forskjeller mellom kaffekulturene.
I 1814 var kaffe fortsatt en eksklusiv og sjelden vare i Norge for folk flest. Men mennene som jobbet frem Grunnloven, var ikke hvem som helst.
