Den sosiale oljen #2: Svart kaffe – det sorte gullet

Episode 2 av «Den sosiale oljen» handler om forskjellene som finnes i helt svart kaffe.

I episode 2 av «Den sosiale oljen» smaker Marit Lynes og Line Verndal på forskjellige typer svart kaffe.

Programleder Line Verndal snakker med Marit Lynes, daglig leder i Norsk kaffeinformasjon. Vi møter også Roger Wilhelmsen fra JOH. JOHANNSON KAFFE.

Se den fullstendige episoden «1001 kopper kaffe» på johjohannsonkaffe.no.

Transkripsjon av video

Marit Lynes:

Svart kaffe kan vi helt enkelt si er kaffe uten melk, og de fleste har et forhold til svart kaffe. De virkelige aromaene og smaksforskjellene på kaffe får vi først frem når vi serverer kaffen svart.

Mitt navn er Marit Lynes, og jeg jobber som daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Vi holder mye kaffekurs, og skal være et slags hjerte i kaffe-Norge og ha kunnskap og oversikt over det som rører seg både nasjonalt og internasjonalt i kaffebransjen.

Line Verndal:

Marit skal lære meg mer om svart kaffe.

– Men Marit, jeg er jo veldig glad i melk i kaffen. Er det helt feil?

Marit:

Du trenger ikke være flau over det! Nei, du, melk i kaffen – eller mjølk i kaffen – det har man jo hatt i alle år her i Norge. Og da er du kanskje ikke så glad i bitterstoffene i kaffe. Derfor bruker man ofte melk for å døyve det litt. Men det er først når kaffen er sort og uten tilsetningsstoffer at vi får de store smaksvariasjonene.

Kaffe tar først og fremst smak etter hvor det er dyrket og hva slags kaffetre det er. Nå har jeg satt frem tre ulike typer kaffe til deg, alle har bra kvaliteter. Jeg er veldig spent på om du kjenner forskjell – det håper jeg jo at du gjør. Men hvilken du liker, det er helt opp til deg.

Det første vi gjør er å helle vann på kaffen. På kaffespråket kaller vi det for å «ekstrahere». Det vi gjør er å trekke ut smaks- og aromastoffene fra kaffen.

Line:

Men Marit, hva er det som er i de forskjellige koppene her?

Marit:

Ja, det er jo din oppgave å finne ut av! Men det er en etiopisk, en indisk og en colombiansk kaffe her. Det er tre ulike verdensdeler, som har tatt veldig preg av hvor de er dyrket og hva slags kaffetrær det er.

Jeg har valgt en Monsooned Malabar som er en veldig populær kaffe i Norge, men den er veldig tørr i motsetning til den fruktigheten og den elegansen som man kanskje finner i etiopisk kaffe.

Roger Wilhelmsen:

Kaffe har jo også fra ulike land veldig stor variasjon i flavour og aroma. Fra Kenya, for eksempel, har du kaffe som har en fin og søtlig syrlighet, med fine toner av solbær. Mens i Brasil så har du mer fylde i koppen, men ikke den flavouren av solbær og syrlighet.

Marit:

Hvordan vil du beskrive den?

Line:

Jeg opplever at den er tørr! At den ikke er noe blomstrete, den er veldig rett frem, litt tobakkaktig. Men den er god!

Den er veldig mild, lett å drikke. Ikke noe bittert, veldig sånn … jeg kunne bare helt hele, hvis du skjønner!

Marit:

Uten melk?!

Line:

Uten melk!

Den minner meg veldig om te. Veldig sitrusaktig, veldig, veldig lett. Jeg tipper indisk, colombiansk og etiopisk.

Marit:

Da må jeg bare [smake] …

Line:

Nå er jeg spent.

Er det riktig?

Marit:

Ja!

Line:

Yay!

Men Marit, disse tre koppene smaker jo veldig forskjellig.

Marit:

Ja, det er jo det som er meningen. Vi vil jo at folk skal oppleve og oppdage alle de smaks- og aromastoffene som ligger i kaffe. Problemet med kaffe er at folk har et litt for dårlig vokabular. Så man burde egentlig trene vokabularet sitt i forhold til hva det er man egentlig smaker.

Jeg tenker at kaffe er der hvor vin var for 20–30 år siden. Da var det ikke så vanlig at man skilte mellom noe annet enn rødvin og hvitvin. I dag kan vanlige folk navnet på flere typer druer, man vet hva slags vin som passer til hvilken mat, og dette potensialet tror jeg fortsatt ligger der for kaffe.

Relaterte artikler