Hvordan ble kaffe så viktig for nordmenn?
Kaffen har blitt en viktig del av norsk identitet. Foto: Colourbox.com
Svaret rommer både globale handelsruter, kolonihistorie og hverdagsliv, og var temaet for et foredrag holdt i Oslo 22. januar. Bjørn Grydeland, kaffeentusiast og rådgiver i Norsk Kaffeinformasjon, tok publikum med på en kulturhistorisk reise fra Etiopia til norske kjøkkenbord.
Kaffens historie starter i det etiopiske høylandet, i Kaffa-regionen, der arabica-planten har sitt botaniske opphav.
– Hvem som først oppdaget kaffens stimulerende effekt, vet man ikke sikkert, men det finnes mange myter og legender, forteller Grydeland. – Den mest kjente handler om gjetergutten Kaldi, som la merke til at geitene hans ble uvanlig livlige etter å ha spist røde kaffebær. Ifølge historien tok han bærene med til et kloster, der en munk først kastet dem på bålet – før den gode duften avslørte potensialet. Slik skal kaffen ha funnet veien inn i munkenes nattlige bønner.
Mellom 1100- og 1400-tallet ble kaffebærene brakt til Jemen, hvor kaffen for første gang ble systematisk dyrket og brukt som drikk.
– Havnebyen Mokka ble et globalt knutepunkt for kaffeeksport, og derfra spredte drikken seg over den arabiske halvøya, sier Grydeland. – Kaffehus vokste frem som sosiale møteplasser, spesielt i byer som Mekka og senere Konstantinopel. Her kunne folk samles, diskutere og utveksle idéer, i en kultur der alkohol var forbudt.
Via handelsmenn nådde kaffen Europa på 1600-tallet. I Venezia ble den først møtt med skepsis, og enkelte i presteskapet kalte den «Satans bitre oppfinnelse».
– Det skal ha vært pave Klemens VIII som satte punktum for striden, etter selv å ha smakt kaffen og gitt den sin velsignelse, sier Grydeland med et smil. – I England ble kaffehusene kjent som «Penny Universities», fordi man for prisen av én kopp kaffe fikk tilgang til nyheter, samtaler og kunnskap. Og i Frankrike har historikere pekt på kaféenes rolle som grobunn for idéer som senere fikk betydning for den franske revolusjon.
Etterspørselen etter kaffe økte raskt, og europeiske kolonimakter begynte å dyrke kaffe i koloniene, der klimaet var gunstig – og arbeidskraften billig.
– Kaffeplantasjene ble tett knyttet til slaveri og tvangsarbeid, særlig i Brasil på 1800-tallet. Kaffe ble raskt en av verdens mest lønnsomme eksportvarer, en posisjon den fortsatt har.
Kaffen kom først til Bergen, før den spredte seg videre til resten av landet. Foto: Colourbox.com
Til Norge kom kaffen rundt 1675, først til Bergen, som på den tiden var landets største og viktigste handelsby.
– I starten var kaffe en luksusvare, forbeholdt de rikeste. De fleste nordmenn hadde verken smakt eller hørt om kaffe, forteller Grydeland. – Etter hvert vokste det fram et velstående borgerskap i byene, påvirket av impulser fra Danmark, Nederland og England. Kaffe ble en del av motebildet, og spredte seg gradvis langs handelsrutene til arbeidere, bønder og fiskere.
I denne perioden kjøpte folk grønne kaffebønner og brente dem selv hjemme, ofte på enkle håndbrennere. Resultatet var ifølge Grydeland av varierende kvalitet.
– Kaffen ble ofte ujevnt brent, før den ble malt på håndkvern og kokt på kjele, ofte direkte på gruten. Man forsøkte gjerne å drøye den gjennom uka, sier han. – Hvordan kaffen smakte, er vanskelig å vite, men den var trolig kraftig, bitter og langt fra dagens spesialkaffe. Transport over sjøen kunne gi smak av salt, og bønner kunne være gamle, mugne eller skadet av insekter.
Likevel ble kaffen raskt en naturlig del av hverdagen. Det ser man blant annet i Gustav Wentzels maleri Frokost fra 1882, der kaffekjelen har en sentral plass i motivet. Også i litteraturen har kaffen satt spor: fra Bjørnstjerne Bjørnsons hyllest til «den varme kaffe» og Knut Hamsuns Markens grøde, til Karl Ove Knausgårds gjentatte kaffereferanser i Min kamp.
– Knausgård nevner kaffe 44 ganger bare i det første bindet, sier Grydeland til latter fra publikum.
I dag er kaffe mer tilgjengelig og mangfoldig enn noen gang. Smak, utstyr og bryggemetoder har utviklet seg enormt – men kaffens sosiale funksjon består.
– Kaffe handler ikke bare om smak, men om forventninger: lukten, pausen, fellesskapet – og kanskje noe søtt på bordet, sier Grydeland. – Fra å være en eksklusiv importvare har kaffen blitt en selvsagt del av norsk identitet.
Brenneriene sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.
Kan du gjette hvor Norge plasserer seg på disse listene?
Innkjøpsdirektør Roger Wilhelmsen mener kvaliteten står sterkt – hvis vi tar vare på den.
