Er du overrasket over resultatet?
Foto: Colourbox.com
Dessverre egner ikke alle melketypene seg like godt til lattekunst. Her får du vite hvilke melkealternativer som er best!
Kaffedrikker med melk er svært populært, og i 2020 ble visstnok over 90 prosent av alle kaffedrikker tilberedt med melk. Melk tilfører både en naturlig sødme og en kremet tekstur til kaffen.
Lattekunst er også en viktig del av melkebaserte espressodrikker, ettersom det hever selve kaffeopplevelsen. Faktisk viser undersøkelser at forbrukere er villige til å betale opptil 13 prosent mer for kaffedrikker med fin lattekunst.
Noe som er viktig å huske på, er at uansett hvilket melkealternativ man velger, så ligger nøkkelen i trening. Det er ingen som blir verdensmestere over natten, så dersom man ønsker å bli flink til å lage lattekunst, gjelder det å øve så mye som mulig!
Under steamingen er det flere ting som skjer med kumelken. Varmen gjør at det naturlige sukkeret i melken brytes ned, noe som gjør at melken blir søtere. Samtidig binder melkeproteinene seg til både luftbobler og vann, noe som skaper en stabil membran som fanger luftboblene. Det er dette som er mikroskummet. Til slutt bidrar fettet i melken til en kremet tekstur og en bedre munnfølelse.
Det er derfor ingen tvil om at kumelk er den enkleste melken å lage lattekunst med. Aller best fungerer kumelk med mellom 3 og 3,8 prosent fett – altså helmelk. Dette fettinnholdet sørger for at melken blir silkemyk, noe som gjør det enklere å helle melken på en kontrollert måte.
Det finnes mange forskjellige plantebaserte melkealternativer som alle har ulikt innhold av proteiner, fett og sukker. Det finnes også mange alternativer som er beregnet for baristabruk. Disse er tilsatt blant annet surhetsregulerende midler og stabilisatorer, noe som gjør at melken ikke skiller seg eller klumper seg i kontakt med kaffen, samtidig som det sørger for at melkeskummet holder seg bedre. Man bør derfor gå for disse variantene.
Havremelk er nok det beste plantebaserte alternativet for lattekunst, ettersom den oppfører seg relativt likt som kumelk. Det er enklere å lage godt mikroskum i havremelk enn andre plantebaserte alternativer, og den kan steames og helles på omtrent samme måte som kumelk.
Mandelmelk er en krevende plantemelk å lage lattekunst med, ettersom den har så lavt fettinnhold. Dersom man skal bruke mandelmelk, er det derfor anbefalt å lage enkle motiver, slik som hjerter eller tulipaner.
Soyamelk fungerer bedre enn mandelmelk, så lenge man er påpasselig med å inkorporere mer luft under steamingen. Dette gir nemlig en bedre tekstur til melken.
Kokosmelk er også ganske krevende å lage lattekunst med, ettersom proteininnholdet er lavt. Mikroskummet forsvinner raskt dersom melken blir for varm, og melken vil samtidig bli tykk og stiv. Steames den på riktig måte, vil melken imidlertid få en tykk og fin tekstur, på grunn av det høye sukkerinnholdet.
Det har etter hvert blitt mange varianter av plantedrikker. Det er ikke likegyldig hvilken du velger til kaffen.
Hvordan vil populariteten til plantemelk i kaffe utvikle seg fremover?
Og hvilke faktorer avgjør hvor miljøvennlig noe er?
