Mikroskum eller makroskum – har det egentlig noe å si?
Foto: Colourbox.com
For mange går kaffe latte og cappuccino litt over i hverandre – begge deler er tross alt espresso toppet med steamet melk. Melkeskummet i de ulike kaffedrikkene har imidlertid ulik tekstur, munnfølelse og boblestørrelse. Men hvor viktig er egentlig dette for kaffens smaksprofil?
Når man steamer melk, tilfører man et kraftig damptrykk som både varmer opp og tilfører luft til melken. Damptrykket gjør at molekylene i melken ekspanderer, og melkeproteinene binder seg til både luftbobler og vann. Dette skaper en stabil membran som fanger luftboblene, og som altså er selve skummet. Samtidig gjør varmetilførselen at det naturlige sukkeret i melken brytes ned, og smaksprofilen blir noe søtere.
Avhengig av hvordan man steamer melken, vil man imidlertid få ulike typer skum – kalt mikroskum og makroskum. Forskjellen ligger i ordene – mens mikroskum har bittesmå bobler, har makroskum relativt store bobler. Men hvordan påvirker egentlig dette kaffedrikken?
Dersom målet med kaffen er å kickstarte dagen med litt koffein før man løper ut døra for å rekke bussen, spiller det kanskje ikke så stor rolle om kaffen har mikroskum eller makroskum. Men dersom du nyter de subtile nyansene mellom ulike typer kaffe, utgjør faktisk melkeskummet en ganske stor forskjell.
Makroskum steames på en måte som gjør at melken tilføres mer luft, og resultatet blir et «tørrere» og luftigere skum som ikke blander seg med espressoen i like stor grad som det mikroskum gjør. Dette gjør at makroskum gir en mer lagdelt kaffedrikk. Cappuccino lages med makroskum.
Ved mikroskum tilføres derimot melken mindre luft, og boblene blir derfor mindre. Dette gir et «våtere» og «mykere» skum, som i større grad blander seg med espressoen. Kaffe latte lages med mikroskum.
En kaffe latte og en cappuccino vil dermed gi ganske forskjellige smaksopplevelser, nettopp på grunn av hvordan melkeskummet interagerer med espressoen. Blir det en mer lagdelt drikk, hvor melkeskummet og espressoen er ganske separert? Eller har man én silkemyk drikk hvor de to i stor grad har blandet seg, med kun et tynt lag melkeskum på toppen? Alt dette påvirker kaffedrikkens smaksprofil, og er årsaken til at kaffe latte har en mildere kaffesmak enn cappuccino.
Plantebasert melk oppfører seg ikke på samme måte som kumelk. Så hvordan steamer man det for et best mulig resultat?
Denne velbalanserte kaffedrikken er ikke så kjent, men den fortjener tid i rampelyset.
Er du en av de som helst ikke drikker kaffen svart?
