Genetikken din avgjør hvor mye kaffe du kan drikke

Noen mennesker reagerer nesten ikke på koffein, uansett hvor mye kaffe de drikker. Andre føler seg uvel og får søvnproblemer av selv små mengder. Hvorfor er det så store forskjeller?

For mange er kaffe helt nødvendig om morgenen, og dagen begynner ikke ordentlig før man har fått sin første kaffekopp. Men for noen kan kaffe gi uønskede effekter, slik som kvalme og skjelvinger. Dette kan skyldes en genetisk sensitivitet for koffein.

• Les også: Koffein – hva er det egentlig, og hva gjør det med oss?

CYP1A2 og AHR styrer koffeinforbrenningen

Dersom du unngår koffein fordi det gjør at du blir skjelven og søvnløs, kan dette være på grunn av variasjoner i DNA-et ditt. Når man drikker kaffe, er det stoffskiftet sitt ansvar å ta hånd om koffeinet. Det er to gener som håndterer mesteparten av arbeidet – CYP1A2 produserer et leverenzym som forbrenner omtrent 95 prosent av koffeinet, og AHR kontrollerer hvor mye av enzymet man produserer. Sammen styrer altså disse genene hvor mye koffein som er i blodstrømmen, og hvor lenge koffeinet forblir i kroppen.

Dersom man har en genetisk variant som reduserer koffeinforbrenningen, vil man altså tåle mindre koffein enn noen som har en genetisk variant med økt koffeinforbrenning. Man vil både merke effektene av koffeinet bedre, og koffeinet vil forbli i kroppen lenger. Denne forbrenningen kan imidlertid også påvirkes av andre faktorer – for eksempel vil den øke dersom man røyker.

• Les også: Hvorfor blir noen skjelvne og søvnløse av kaffe?

^{De fleste føler seg glade og opplagte av kaffe, mens andre kan bli kvalme og føle seg uvel. Foto: Colourbox.com}

ADORA2A påvirker kroppens reaksjon

Også et annet sett med gener har vist seg å påvirke hvordan man reagerer på koffein. Grunnen til at vi får mer energi og føler oss våkne når vi drikker kaffe, har med stoffet adenosin å gjøre. Adenosin gjør at vi blir trøtte ved at det bremser aktiviteten i nervesystemet. Når man drikker kaffe, fester koffeinet seg til de reseptorene i hjernen som er ment for adenosin. Ikke bare betyr det at adenosinet ikke får gjort jobben sin, men koffeinet gjør samtidig det motsatte av det adenosinet gjør – det øker aktiviteten i nervesystemet.

Adenosinreseptorene blir regulert av et gen som heter ADORA2A, og en rekke studier har funnet ut at varianter av dette genet kan påvirke hvordan du reagerer på koffein. Det er altså denne genetiske variasjonen som gjør at noen får uønskede effekter av koffein – man kan oppleve å bli engstelig, nervøs og skjelven, eller få hjerterytmeforstyrrelser og søvnproblemer. Noen mennesker med en spesiell variant av dette genet kan også oppleve angst av å drikke kaffe.

• Les også: Hvorfor kan man bli søvnig av kaffe?

Individuelle forskjeller

Det er altså individuelle forskjeller når det kommer til både hvordan man reagerer på koffein, men også hvor lenge koffeinet forblir i kroppen. Mens noen ikke kan drikke kaffe i det hele tatt uten å bli dårlige, kan andre drikke litervis av kaffe gjennom hele døgnets tider uten at de kjenner noe særlig til koffeinets effekt. Andre igjen må holde seg til én eller to kopper, og må kanskje slutte å drikke kaffe innen et visst klokkeslett for at det ikke skal påvirke nattesøvnen. Siden det ikke er noen fasit på dette, kan det være vanskelig å vite nøyaktig hvilken koffeintoleranse man har. Den beste måten å finne ut av dette på er derfor gjennom prøving og feiling.

• Les også: De som er sensitive for bitter smak, drikker mer kaffe

Kilde: nationalgeographic.com