En ny æra for robusta?

Robusta regnes ofte som den mindre sofistikerte slektningen til arabica. Robustakaffe smaker gjerne bittert og mangler de nyanserte og komplekse smaksprofilene som kjennetegner arabica. I møte med klimaendringer og økende etterspørsel blir robusta imidlertid stadig viktigere. Derfor pågår det nå et omfattende arbeid med å forbedre kvaliteten, noe som kan forandre kaffeindustrien slik vi kjenner den.

I over hundre år har arabica vært ryggraden i spesialkaffemarkedet. Det er imidlertid en sårbar art; planten tåler verken høye temperaturer, tørke eller plantesykdommer spesielt godt – forhold som blir stadig vanligere i mange kaffeproduserende land. Ifølge klimaforskere kan over halvparten av områdene som i dag egner seg for dyrking av arabica, være uegnet innen 2050. Det betyr at bransjen må tilpasse seg – og det er nettopp her robusta kommer inn i bildet.

• Les også: Robusta vs. arabica

Utfordringer med robusta

Robusta (Coffea canephora) har historisk sett blitt brukt som fyll i kaffeblandinger, ofte for å holde prisen nede. I tillegg har den blitt mye brukt i pulverkaffe.

Kaffen har fått et dårlig rykte på grunn av sin bitre og jordaktige smak, ofte beskrevet som gummiaktig, brent eller flat. Dette skyldes i stor grad dårlig produksjonspraksis og lav etterspørsel. Når ingen etterspør kvalitet, finnes det heller ingen insentiver for produsentene til å investere i forbedringer. Resultatet har vært en ond sirkel der robusta sjelden har nådd sitt fulle potensial.

Robusta 2.0 – et kvalitetsløft

De siste årene har imidlertid robusta fått en velfortjent renessanse. Spesialkaffeaktører, produsenter og forskningsmiljøer jobber aktivt med å forbedre robusta, blant annet gjennom nye foredlingsmetoder og målrettet arbeid med smaksprofilene.

Høykvalitetsrobusta begynner nå å finne sin plass i spesialkaffemarkedet. For å kunne regnes som spesialkaffe, må kaffen ha minimalt med defekter og en unik smaksprofil som gjenspeiler opprinnelsesstedet. Når robusta behandles riktig, kan den by på noter av sjokolade, nøtter og krydder, og ha en rik kropp med tykk crema som egner seg spesielt godt til espresso.

Innovative metoder som anaerob fermentering, karbonmaserasjon – en gjæringsprosess hentet fra vinverdenen – og skånsom tørking gjør det nå mulig å redusere kaffens bitterhet og fremheve sødme og fruktighet – kvaliteter man tidligere ikke forbandt med robusta.

Hva betyr dette for bransjen – og oss som forbrukere?

For kaffeindustrien betyr dette større diversitet, bedre bærekraft og økt motstandsdyktighet i møte med et endret klima. Robusta krever mindre innsatsmidler, gir høyere avlinger og tåler ekstremvær bedre enn arabica. Samtidig åpner det opp for nye smakserfaringer og innovative produkter i markedet.

For kaffedrikkere betyr det at robusta ikke lenger bare er synonymt med billig – og dårlig – industrikaffe. I stedet kan du snart få servert en kopp med høykvalitetsrobusta som gir deg nye og spennende smaksopplevelser – og som kanskje også er mer bærekraftig produsert.

Robusta er ikke lenger bare «den dårlige kaffen». Den er i ferd med å bli et viktig verktøy for å sikre kaffens fremtid – både for produsenter, kaffebrennere og deg som elsker en god kopp kaffe.

Kilder: kaffe.no, sca.coffee, perfectdailygrind.com