Det finnes flere espressovarianter – men hva er egentlig forskjellen mellom dem?
Det er én vesentlig forskjell mellom espresso, lungo og ristretto. Foto: Colourbox.com
En espresso er en liten og intens shot med kaffe som lages ved at varmt vann presses gjennom finmalt kaffe med et høyt trykk. Det er dette som gjør at espressoen har en så kraftig smaksprofil, og grunnen til at den får et tykt lag med crema på toppen.
Når det kommer til de to espressovariantene, er lungo det italienske ordet for ‘lang’, mens ristretto betyr ‘begrenset’. En espresso lungo er dermed en ‘lang espresso’, mens en espresso ristretto er en ‘begrenset espresso’. Sistnevnte kalles også for espresso corto, altså ‘kort espresso’. Men hva innebærer egentlig dette?
Både espresso lungo og espresso ristretto lages på samme måte som standard espresso. Det er imidlertid én vesentlig forskjell mellom de tre tilberedningsmetodene – nemlig mengden vann som presses gjennom kaffepucken.
Mens en standard espresso lages med mellom 25 og 30 ml vann, inneholder en lungo omtrent dobbelt så mye – mellom 50 og 60 ml. En ristretto lages derimot med mindre vann – bare mellom 15 og 20 ml. Ved sistnevnte er det også vanlig å male kaffen noe finere enn ved de to andre espressovariantene. Utover dette er fremgangsmåtene for de ulike variantene identiske.
De tre espressovariantene lages på samme måte, bare med ulik vannmengde. Foto: Colourbox.com
Siden espresso lungo lages med mer vann, har den en noe mildere kaffesmak enn det en standard espresso har. Det blir likevel feil å si at en lungo bare er «halvparten så sterk» som en espresso. Lungoen har nemlig fortsatt en rik smaksprofil, og er i tillegg bitrere enn en standard espresso.
Den økte bitterheten skyldes hvordan ekstraksjonen foregår. Mens en standard espresso er ferdig på mellom 22 og 28 sekunder, bruker en lungo dobbelt så lang tid på å bli ferdig – nettopp fordi det er dobbelt så mye vann som skal presses gjennom kaffepucken. Dette gjør at det ekstraheres smaksstoffer fra kaffen som ikke kommer frem ved bruk av mindre vann. Jo lengre kontakttid det er mellom kaffe og vann, jo bitrere vil nemlig kaffen bli.
Selv om både lungo og americano tar utgangspunkt i en espresso som tilsettes ekstra vann, må de ikke forveksles med hverandre. En americano lages nemlig ved å tilsette varmt vann i en espresso etter at den er ferdigbrygget. Det ekstra vannet i en americano bidrar altså ikke til å trekke ut smaksstoffer fra kaffen. Smaksmessig er derfor en lungo bitrere enn en americano.
En americano er en espresso som tilsettes ønsket mengde vann etter tilberedningen. Foto: Colourbox.com
Selv om en ristretto tilberedes med redusert vannmengde, bruker man fortsatt den samme kaffemengden som ved en standard espresso. Det betyr at ristrettoen blir en kraftigere og mer konsentrert variant av espressoen. Men på samme måte som at en lungo ikke er «halvparten så sterk» som en espresso, er heller ikke en ristretto «dobbelt så sterk».
De første smakskomponentene som ekstraheres fra kaffe, er syrlighet og fruktighet. Deretter trekkes sødme ut, og til slutt bitterhet. Siden en ristretto lages med kun 15–20 ml vann, er også tilberedningstiden kortere – ristrettoen er ferdig på mellom 15 og 20 sekunder. Derfor er det kun syrlighet, fruktighet og sødme som rekker å ekstraheres fra kaffen. Sammenlignet med en espresso har derfor en ristretto både mer fylde, mer body og mer sødme, samtidig som den er mindre bitter. Ristrettoen er derfor perfekt for alle som elsker den kraftige kaffesmaken til espressoen, men som synes en standard espresso blir litt for bitter.
Flere kaffeeksperter mener at espresso er bedre uten crema, som jo er selve definisjonen på en ordentlig espresso!
På 130 år har espressomaskinen gjennomgått flere store endringer.
Kanalisering gir lite god kaffe, og er noe man ønsker å unngå.
En litt annerledes måte å nyte espresso på.
