Espresso, filterkaffe, Cola eller energidrikk – her får du svaret.
Kaffe er kjent for å ha en oppkvikkende effekt, men er det andre drikker som inneholder mer koffein? Foto: Colourbox.com
Flere av de som blir spurt i videoen nedenfor, tipper at Cola inneholder mest koffein – til og med mer enn kaffe. Har de rett?
Hvis man drikker samme mengde av espresso, traktekaffe og Cola, vil man få mest koffein fra espressoen. Deretter kommer traktekaffen, og til slutt Colaen.
Én liter traktekaffe inneholder omtrent 600 mg koffein, mens én liter espresso har mer enn det tredobbelte – omtrent 2100 mg. En standard espresso er til gjengjeld liten – bare rundt 30 ml. Man skal derfor ikke drikke så mye traktekaffe før man likevel har fått i seg en større mengde koffein totalt sett. Mens en enkel espressoshot inneholder omtrent 64 mg koffein, inneholder en kopp traktekaffe (à 1,5 dl) mellom 90 og 100 mg.
Når det gjelder Cola, må koffeininnholdet ganges med seks for å oppnå det samme nivået som i traktekaffe. Én liter Cola inneholder nemlig i underkant av 100 milligram koffein, og har altså omtrent samme koffeininnhold som én kopp traktekaffe.
Cola og energidrikker er tilsatt koffein som er hentet ut fra kaffebønner. Energidrikker er tilsatt ganske mye koffein, nettopp for de skal gi mye energi, men nivået er likevel ikke like høyt som i kaffe. Én liter energidrikk inneholder omtrent 320 mg koffein, og en boks energidrikke på 500 ml vil derfor gi omtrent 160 mg koffein. Dette tilsvarer i underkant av to kopper traktekaffe eller 2,5 espressoshots.
Det er imidlertid verdt å presisere at koffeinkick ikke må forveksles med sukkerkick. Svart kaffe inneholder ikke sukker – eller kalorier i det hele tatt! – mens Cola og energidrikker gjerne inneholder både koffein og sukker. Hvis man foretrekker å få koffeinet sitt fra kaffe, men likevel ønsker kombinasjonseffekten av koffein og sukker, kan man for eksempel tilsette en sukkerbit eller tre i kaffen.
European Food Safety Authority (EFSA) definerer 400 mg koffein daglig som trygt, mens 750 mg daglig regnes som et høyt inntak. Den dødelige dosen er imidlertid beregnet til 10 000 mg. Man må derfor i løpet av kort tid innta nærmere 100 kopper kaffe, eventuelt i overkant av 150 espressoshots, for å oppnå dødelig mengde koffein.
Sannsynligvis vil kroppen si stopp lenge før man når denne dosen. Ikke bare vil man kunne oppleve hjertebank, skjelvinger og kvalme som følge av koffeinet, men kroppen vil også reagere på mengden væske. 100 kopper kaffe tilsvarer nemlig 15 liter. For å sette dette i kontekst er det anbefalte væskeinntaket beregnet til 2 liter daglig for kvinner og 2,5 liter for menn. Koffeindød er derfor ingen overhengende fare.
Noen sovner uten problemer selv om de har bøttet nedpå med kaffe, andre må holde seg unna i mange timer. Genene bestemmer.
For å maksimere effekten og potensialet av koffeinet, bør vi vente flere timer før vi drikker den første koppen, skal vi tro forskning.
Og hvordan kan man løse dette «problemet»?
