Plantemelk vs. kumelk: Hva er sunnest?

Det er store variasjoner mellom ulike typer plantemelk.

Tre glassflasker med tre ulike typer plantemelk ligger på en duk Hvilken plantemelk er sunnest, og er den sunnere enn kumelk? Foto: Colourbox.com

Plantebasert melk er i vinden som aldri før, og stadig flere ønsker å bruke plantemelk i kaffen fremfor kumelk. De aller fleste kaffebarer tilbyr derfor plantebaserte alternativer.

Det høyeste forbruket av plantemelk finner vi hos dem som er opptatt av klima og miljø, men mange velger også plantebaserte alternativer fordi de har blitt markedsført som sunnere enn kumelk. Men stemmer egentlig dette?

Er plantemelk sunt?

En av fordelene med kumelk er at det inneholder mange næringsstoffer. Det har høyt innhold av proteiner, kalsium, kalium og vitamin B, mens plantemelk generelt inneholder lite næringsstoffer. Selv om enkelte typer plantemelk er tilsatt noen næringsstoffer, er mange også tilsatt store mengder sukker.

Hvorvidt plantemelk er sunt eller ikke, avhenger av hva slags type plantemelk det er snakk om. Mens lettmelk inneholder 41 kalorier per desiliter, med 1 gram fett, 4,5 gram karbohydrater og 3,5 gram proteiner, er det store forskjeller mellom ulike plantebaserte alternativer.

Mandelmelk

Dersom man velger usøtet mandelmelk, kan den inneholde så lite som 13 kalorier per desiliter. Dette gjør mandelmelk til den mest kalorifattige varianten. Den inneholder 1,1 gram fett – omtrent det samme som lettmelk – men har vesentlig mindre karbohydrater og proteiner, med henholdsvis 0,1 og 0,4 gram.

Det er imidlertid viktig å være klar over at det er stor forskjell mellom ulike typer usøtet mandelmelk. Noen kan nemlig inneholde så mye som 65 kalorier per desiliter. Disse inneholder mye fett og karbohydrater, og samtidig lite proteiner.

En glassflaske med mandelmelk står på et bord ved siden av en skål med mandler

Riktig type mandelmelk er den mest kalorifattige melkevarianten. Foto: Colourbox.com

Havremelk

Populariteten til havremelk har økt kraftig de siste årene. Usøtet havremelk inneholder omtrent 37 kalorier per desiliter, med 0,5 gram fett. Melken inneholder imidlertid mer karbohydrater enn lettmelk – 6,7 gram – og kun 1 gram protein.

Det finnes havremelk med tilsatt kalium, og denne inneholder omtrent like mye vitamin B12, riboflavin og kalsium som lettmelk, samt vitamin D.

Soyamelk

Usøtet soyamelk inneholder omtrent 32 kalorier per desiliter, med 1,8 gram fett, 0,2 gram karbohydrater og 3,3 gram proteiner. I tillegg inneholder melken vitamin D, B2 og B12, samt kalsium.

Det finnes også soyamelk som er tilsatt vitamin A og D. Dette er den eneste plantemelken som kan måle seg med næringsinnholdet til kumelk. Dersom du leter etter en ernæringsmessig balansert melkeerstatning, er altså soya det beste alternativet.

Kokosmelk

Kokosmelk inneholder kun 20 kalorier per desiliter, med 0,9 gram fett og 2,7 gram karbohydrater. Proteininnholdet er imidlertid svært lavt, med kun 0,1 gram. Dette er altså en kalorifattig variant, som ikke gir så veldig mye mer.

En glassflaske med kokosmelk ligger på en kjøkkenbenk ved siden av to halv kokosnøtter

Kokosmelk er en melkevariant med både lite kalorier og lite næringsstoffer. Foto: Colourbox.com

Rismelk

Rismelk har omtrent 50 kalorier per desiliter. Melken har samme fettinnhold som lettmelk, men kun 0,1 gram proteiner og svært høyt karbohydratinnhold – 10 gram.

Det finnes noen varianter som er tilsatt kalsium og vitaminer, men i det store og hele er det ingen fordeler ved å velge rismelk fremfor andre typer plantemelk.

Hva er sunnest?

Når alt kommer til alt, er kumelk både billigere og sunnere enn plantemelk. Kumelk inneholder flere nødvendige næringsstoffer, og har høyere innhold av proteiner. Det er imidlertid ikke den mest kalorifattige melken, så dersom lavt kaloriinnhold er målet, er noen av de andre variantene bedre.

Selv om plantemelk har færre næringsstoffer, kan det likevel inngå i et sunt kosthold, så lenge man er oppmerksom på hvilke næringsstoffer melken mangler. Man kan da passe på å få disse stoffene gjennom andre matvarer.

For en del forbrukere handler det imidlertid ikke om hvilken melk som er sunnest, men hvilken melk som er best for miljøet. Her vinner noen av de plantebaserte variantene, og de vil derfor kunne være verdt de ekstra kronene det koster. Man bør imidlertid være klar over at ikke alle plantebaserte alternativer er like bra for miljøet – for eksempel krever det over 70 liter vann for å produsere ett glass mandelmelk. Dersom man kjøper plantemelk for miljøets skyld, bør man altså undersøke hvilke alternativer som er de beste.

Relaterte artikler