Vil ha italiensk kaffe på verdensarvlisten

En kjapp espresso på farten må bevares som en immateriell kulturarv, ifølge initiativtakerne.

En mann drikker en espresso stående. Å stå ved disken og drikke espresso har lenge blitt betraktet som en del av samfunnslivet i Italia. Foto: Colourbox.com

Regjeringen i Italia mener at landets kaffe – i hvert fall den tradisjonelle måten å lage og drikke den på – fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste. 

 – Originaliteten og særegenheten til italiensk kaffe må bevares, uttalte parlamentsmedlem Maria Chiara Gadda fra partiet Italia Viva i forbindelse med at søknaden ble presentert i desember 2019, melder thelocal.it.

Initiativet kom fra en sammenslutning som jobber for beskyttelse av tradisjonell italiensk espressokaffe. 

I 2017 kom napolitansk pizza på UNESCOs liste. Nå mener altså italienerne at også kaffen deres fortjener den globale anerkjennelsen som et UNESCO-vern innebærer. 

Italienernes kaffevaner

Å stå ved disken og drikke en kjapp espresso på farten har lenge blitt betraktet som en del av samfunnslivet i Italia. Espressoen er rimelig og er dermed tilgjengelig for nesten alle.

– Vi vet svært godt hvor viktig kaffe er for italienere, for italienere bosatt i utlandet og for mennesker rundt om i verden som har lært seg å sette pris på noe som også er et ritual og en anledning til å møtes, sa Maria Chiara Gadda.

Italienerne drikker mer kaffe enn noen gang. Det årlige kaffekonsumet per capita steg med 5,3 prosent i 2018, og lå da på 5,9 kilo, ifølge nyhetsbyrået Ansa. 95 prosent av italienerne drikker kaffe regelmessig. Det er imidlertid Finland og Norge som ligger i toppen hva gjelder kaffekonsum per capita.

Italiensk kaffe: En liten hvit kopp med espresso.

Tradisjonell italiensk kaffe skal ha crema. Foto: Colourbox.com

Strenge krav til den tradisjonell italiensk kaffe

De som jobber for å få italiensk kaffe på verdensarvlisten, påpeker at denne kaffen er helt spesiell. De har utarbeidet en rekke krav som den italienske espressoen må oppfylle. Se hele beskrivelsen til den sertifiserte italienske espressoen på espressoitaliano.org.

For det første er crema er essensielt. Det vil si den «kremen» som legger seg på overflaten av en espresso som er tilberedt riktig.

Cremaen må være konsistent og må vare i minst 120 sekunder. Den skal ha en mørk hasselfarge, med lyse streker, ifølge forskriftene. For at kaffen skal kunne betegnes som «tradisjonell», må den lages av en erfaren barista, på en espressomaskin i en kaffebar. Videre må kaffen være nykvernet, og espressoen skal brygges i nøyaktig 20–27 sekunder.

Det er også regler for hva slags kopp espressoen kan serveres i (porselen med smal bunn), mengde kaffe i koppen (13–26 gram), og temperaturen (90–96 grader). 

Mokkakanner og kapselmaskiner telles ikke, ettersom de ikke følger den tradisjonelle metoden som er skissert av komiteen. Begge bryggemetodene er imidlertid mye brukt i italienske hjem. 

Ikke alle er positive til italiensk kaffe

Ikke alle italienere synes at espressoen bør få en plass på verdensarvlisten. Matblogger Nunzia Clemente skriver at prisen på espresso er altfor lav (den varierer mellom 0,75 og 1,10 euro). Hun påpeker at kampen for å holde prisene nede går utover produsenter og andre underbetalte i kaffenæringen. Kaffe som er så underbetalt, bør ikke gjøre oss stolte, skriver hun.

Matblogger Michela Becchi er enig i at espresso er en del av italiensk historie og at tradisjoner må bevares, men understreker at de ikke må bli et bur. Hun mener kaffe er en spesialitet som må kunne nytes fri fra begrensninger som pålegges av påstått tradisjon, og viser til at det har skjedd stor utvikling innen spesialkaffe i mange deler av verden.

Becchi skriver at italiensk kaffe på nytt må bli fortreffelig, ikke bare basert på fortid, men også i nåtiden og ikke minst i fremtiden. Først da kan det bli en immateriell kulturarv.

Matkultur som verdensarv

UNESCO har som mål å bevare tradisjoner over hele verden. På UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv finner man arv av fremstående universell verdi. Listen består først og fremst av kultursteder og naturområder, men i 2010 ble også matkultur inkludert. Det skjedde da «fransk matkunst» i sin helhet fikk plass høythengende listen.

UNESCO begrunnet avgjørelsen med at et fransk måltid er en tradisjon, ofte knyttet til «en feiring av et viktig øyeblikk i menneskenes liv, både enkeltpersoner og grupper».

Relaterte artikler