Ekspertene er uenige om akrylamid i kaffe kan være farlig eller ikke.
Kaffe er vår største kilde til akrylamid. Foto: Colourbox.comAkrylamid er et resultat av den såkalte maillardreaksjonen, altså reaksjonen mellom karbohydrater og aminosyrer som gjør at mat får en brun farge. For kaffe betyr dette at akrylamid dannes når kaffebønnene brennes.
Ifølge Folkehelseinstituttet er kaffe vår største kilde til akrylamid. Dette er imidlertid ikke fordi kaffe inneholder spesielt mye av stoffet, men fordi det drikkes så mye kaffe i Norge.
Akrylamid tas opp i tarmen, og sprer seg gjennom hele kroppen. Stoffet brytes deretter ned til glysidamid, som kan skade DNA-et. I store mengder kan det også skade nervesystemet og redusere fruktbarheten.
Studier har vist at både akrylamid og glysidamid er kreftfremkallende i dyr. Resultatene fra studier på mennesker er imidlertid ikke like klare, og det finnes ingen entydige bevis på at akrylamid i kostholdet gir økt risiko for kreft.
Vitenskapskomitéen til Statens Næringsmiddeltilsyn, som er en del av Mattilsynet, har likevel fastslått at omtrent 40 av alle årlige krefttilfeller i Norge skyldes akrylamid i kostholdet. Dette utgjør 1 prosent av alle kostholdsrelaterte krefttilfeller.
Fra 2010 til 2020 var det i California en rettssak mot kaffeleverandører, hvor det ble hevdet at de var lovpålagt å opplyse om at kaffe inneholder akrylamid. Etter en grundig gjennomgang av over 1000 ulike studier, kom de imidlertid frem til at kaffe er såkalt «uklassifiserbart» når det kommer til risikoen for kreft. Etter dette har stoffet blitt klassifisert som et sannsynlig kreftfremkallende stoff, og kaffeleverandører behøver ikke opplyse om at kaffe inneholder akrylamid. Det finnes rett og slett ingen konkrete bevis på at stoffet faktisk er kreftfremkallende når det kommer fra kaffe.
Ifølge en svensk studie fra 2013 inneholder en kopp kaffe omtrent 0,45 mikrogram akrylamid, mens en standard porsjon med pommes frites kan inneholde hele 82 mikrogram. Samtidig inneholder kaffe mange helsefremmende næringsstoffer, inkludert kreftforebyggende stoffer, som gjør at nettosummen blir positiv.
Mattilsynet anbefaler likevel at stordrikkere av kaffe bør redusere inntaket. Men dersom man ikke ønsker å kutte ned på kaffeinntaket, kan man gjøre andre grep. For eksempel kan man droppe pulverkaffen, som er den kaffetypen med høyest innhold av stoffet. Man kan også erstatte lysbrent kaffe med mørkbrent kaffe. Overraskende nok er nemlig akrylamidnivåene høyest tidlig i brenneprosessen, og mørkbrent kaffe inneholder derfor mindre akrylamid enn lysbrent. Eventuelt kan man droppe pommes fritesen neste gang man er på McDonald’s, for å kunne unne seg en ekstra kopp kaffe med god samvittighet.
Kilder: fhi.no, mattilsynet.no, sprudge.com
Den svarte vidunderdrikken slutter aldri å imponere.
Koffein har en beskyttende effekt mot vanlige typer hudkreft.
Dette er positive nyheter for mannlige kaffedrikkere.
All kaffe har effekt, uansett hvordan den tilberedes.