Drikken har en lang historie, og oppstod for over 2000 år siden.
Kombucha blir bare mer og mer populært over hele verden. Foto: Colourbox.com
Under fermenteringen vil sukkeret bli «spist opp» av gjæren, og det vil produseres organisk syre som gjør at den ferdige drikken smaker syrlig. Det oppstår også naturlig kullsyre i drikken. Det er vanlig å bruke svart te, grønn te eller rooibos, men noen kaffebarer bruker også cascara.
Kombucha oppstod antageligvis i Kina på 200-tallet f.Kr. Tidlig på 1900-tallet ble den brakt til Russland, hvor den fort ble populær. På dette tidspunktet var det ikke tilgang til annen kullsyreholdig drikke i landet, så kombucha ble russernes «brus». I Europa ble teen aldri noen stor hit, men dette var mye på grunn av te- og sukkerrasjoneringen under andre verdenskrig.
På 17- og 1800-tallet hadde man i USA en lignende drikk, kalt shrubs eller switchels. På 90-tallet ble drikken svært populær igjen, mye på grunn av hjemmebrygging. I USA ble kombucha for første gang laget kommersielt i 1995.
På kinesisk heter drikken chájūn, på japansk kalles den kōcha-kinoko, på koreansk hongchabeoseotcha og på russisk chaynyy grib. Alle disse navnene blir ordrett oversatt til «tesopp».
Kombucha blir mer og mer populært over hele verden. Mange velger å lage det selv hjemme, men mye blir også solgt på helsekostbutikker og i matbutikker. Også enkelte kaffebarer har begynt å selge kombucha. Blant annet begynte Starbucks å selge den kullsyreholdige teen i 2018.
Populariteten øker også fordi drikken skal ha positive helseeffekter. Selv om media har overdrevet helseeffektene til teen, er den uansett sunnere enn vanlig brus. I tillegg har den de samme positive helseeffektene som vanlig te. Fermenteringen gjør også at den får mer antioksidanter, i tillegg til at det skapes en sunn bakterieflora som hjelper fordøyelsen.
I tillegg fjerner fermenteringsprosessen mye av sukkeret, og omtrent 2⁄3 av koffeinet i teen. Den kan altså drikkes som et nærmest koffeinfritt alternativ. Under fermenteringen oppstår det noe alkohol, men innholdet i kombuchaen er så minimalt at den regnes som alkoholfri. Dette er altså en drikk som kan nytes når som helst og hvor som helst.
Smaken til kombucha avhenger av hva slags te som benyttes. Etter fermenteringen kan man også sette til egne smaker, og det er vanlig med for eksempel bringebær, kirsebær, mango og ingefær. Dersom du lager kombucha selv, er det bare fantasien som setter grenser.
Kombucha kan også brukes i andre drikker, for eksempel i kaffemocktails. Det gir en god friskhet og syrlighet til drikken.
Kilder: perfectdailygrind.com, naturligliv.no
Hvem visste vel at te kunne følge spillereglene til kaffe?
Å plukke kaffeblomster er krevende arbeid, men det er absolutt verdt innsatsen.
De har mange likheter, men også noen vesentlige forskjeller.
Det dukker stadig vekk opp nye typer kaffebrus på markedet. Mens noen smaker kaffe, er andre friske og fruktige.
