I Norge begynte kaffens ordentlige historie på 1800-tallet.
Kaffe er et sosialt samlingspunkt, og en naturlig del av nordmenns hverdag. Foto: Colourbox.com
For å forstå hvorfor kaffe betyr så mye for oss i dag, må vi tilbake til 1800-tallet og se hvordan samfunnsendringer, kriser, teknologi og kultur over tid har formet norske kaffevaner. Nettopp dette var temaet for et foredrag som Bjørn Grydeland, kaffeentusiast og rådgiver i Norsk Kaffeinformasjon, holdt i Oslo 22. januar.
På 1800-tallet var Norge preget av utbredt drukkenskap. Brennevin ble brukt i store mengder, ofte som et middel for å komme seg gjennom lange og harde arbeidsdager.
– Alkoholproblemene skapte bekymring både i befolkningen og på Stortinget, og på 1840- og 1850-tallet ble det innført forbud og avgifter for å redusere forbruket, forteller Grydeland. – I kjølvannet av dette fikk kaffen fotfeste som et alternativ. Utviklingen gikk raskt, og kaffe ble importert i store mengder. Allerede i 1870 utgjorde toll på kaffe nesten 15 prosent av statens inntekter.
Kirken spilte en viktig rolle i denne overgangen. Selv om holdningen til kaffe i utgangspunktet var skeptisk, endret dette seg gradvis.
– Kirkekaffen etter gudstjenesten ble et høydepunkt, og kaffen fikk en tydelig sosial funksjon, sier Grydeland. – Den ble servert til mat i stedet for melk eller øl, og ute i arbeid og friluft ble kaffe brukt for å holde varmen i stedet for sprit. I et land der folk bodde spredt, ble kaffen først og fremst drukket hjemme, og ble en naturlig del av hverdagslivet.
Mellomkrigstiden ga rom for mer kos og nytelse, men under andre verdenskrig ble kaffen igjen en knapp ressurs. Ifølge Grydeland stoppet importen nesten helt opp, og rasjoneringen var streng: 10 gram kaffe per person i uka, om det i det hele tatt var kaffe å få tak i.
– Dette førte til en bølge av kreative kaffeerstatninger, sier han. – Ingredienser som rug, sikorirøtter, poteter, løvetann og nyper ble brukt, og erstatningskaffen ble et symbol på savn og knapphet snarere enn nytelse.
Etter krigen fulgte en periode med forsiktig optimisme, selv om mangelen på varer fortsatte.
– Kaffe var lenge en eksklusiv råvare, og importørene fikk tildelt kvoter. Det meste av kaffen kom fra Brasil, ofte gjennom byttehandel med klippfisk. Først i 1960 ble kaffeimporten helt fri, noe som la grunnlaget for økt forbruk og større tilgjengelighet.
Teknologiske nyvinninger endret kaffehverdagen i norske hjem. Kokekaffen dominerte lenge, men kaffetrakteren revolusjonerte måten kaffe ble laget på.
– Det første patentet kom i 1954, og i 1968 lanserte Moccamaster sin første modell. På 1980-tallet ble kaffetrakteren allemannseie, og filterkaffe ble normen i norske hjem, sier Grydeland.
Kaffe er også en viktig del av arbeidsdagen. Foto: Colourbox.com
Mot slutten av 1900-tallet oppsto det en bekymring i kaffeindustrien for å miste ungdommen.
– Kaffen ble oppfattet som en «gubbedrikk», men impulser utenfra endret dette bildet. Den amerikanske kaffebølgen, med kaffebarer som Starbucks i spissen, introduserte en ny kaffekultur, forteller Grydeland. – Kaffebaren ble et sted for opplevelse, design og sosialt samvær, med espresso, melk og kreative varianter. Denne kulturen nådde Norge på 1990-tallet og traff særlig yngre forbrukere.
I 1994 åpnet de første moderne kaffebarene i Norge, deriblant Kaffebrenneriet. Dette markerte starten på «kaffe latte-generasjonen». Kaffebarene ble nye møteplasser hvor man kunne sitte, lese, jobbe eller bare være. Kaffen fikk en ny rolle i bybildet og bidro til å forme det urbane rommet.
Samtidig var det i ferd med å skje noe mer grunnleggende med hvordan nordmenn så på kaffe, og på begynnelsen av 2000-tallet kom den såkalte tredje kaffebølgen.
Kaffe ble ikke lenger sett på som en anonym handelsvare, men som et produkt med opprinnelse, særpreg og håndverk. Fokus på kvalitet, bærekraft og «single origin» ble viktig. Norge markerte seg internasjonalt gjennom verdensmestere i baristakunst som Robert Thoresen og Tim Wendelboe, og etablerte seg som en av verdens ledende kaffenasjoner.
I dag står kaffebransjen overfor nye utfordringer knyttet til miljø, bærekraft, sosiale forhold og pris. Samtidig ser man at unge i større grad velger energidrikker fremfor kaffe i enkelte situasjoner. Likevel er kaffe fortsatt dypt forankret i norsk kultur.
– Kaffevaner endrer seg sakte. Nye trender kommer og går, men sjelden i store sprang. Vi drikker fortsatt kokekaffe på tur, og vi samles fremdeles rundt kaffemaskinen på jobb. Det sosiale aspektet ved kaffen er viktig, og vi håper virkelig at kaffepausen og den gode praten over kaffekoppen ikke blir borte, men lever videre i fremtidige generasjoner, avslutter Grydeland.
De sosiale møtene «over en kaffe» har blitt en del av kulturarven. Kafeer og kaffebarer har bidratt sterkt til det.
Kaffe sies å være den sosiale oljen, og et svensk uttrykk symboliserer det på en meget god måte.
Visste du for eksempel at Roosevelt og Voltaire var dedikerte kaffedrikkere?
