Og hvorfor smaker det ofte mindre godt enn vanlig kaffe?
Har du noen gang tenkt over hvordan det er mulig å fjerne koffein fra kaffebønner? Foto: Colourbox.com
Det finnes mange spøker om «death before decaf» – at man heller vil dø enn å drikke koffeinfritt – men faktisk består omtrent 12 % av verdens kaffekonsum av koffeinfri kaffe. Dersom man er sensitiv for koffein, vil nemlig så lite som 10 mg gjøre at man opplever ubehag. Til sammenligning inneholder en vanlig kopp kaffe opptil 100 mg koffein. Men har du noen gang lurt på hvordan koffeinfri kaffe lages?
Koffein ble fjernet fra kaffebønner for første gang i 1903 av den tyske kjøpmannen Ludwig Roselius. Historien sier at han var overbevist om at koffeinet hadde vært en medvirkende faktor til farens tidlige død, ettersom faren hadde vært en profesjonell kaffesmaker. Roselius ville derfor ta hevn mot denne kjemiske forbindelsen som hadde tatt livet av faren hans.
Prosessen, senere kjent som «Roselius-prosessen», gikk ut på å dampe grønne kaffebønner i en saltoppløsning, før man brukte benzen for å trekke ut koffeinet fra bønnene. Benzen er imidlertid et svært kreftfremkallende stoff, og forskere gikk derfor raskt bort fra denne metoden.
De moderne prosessene er mye mer forsiktig enn den opprinnelige metoden. I dag brukes det hovedsakelig tre ulike fremgangsmåter for å gjøre kaffe koffeinfritt.
Alle prosessene begynner med at grønne kaffebønner legges i bløt i flere timer i vann. Bløtleggingen foregår på moderat varme, mellom 70 og 100ºC. Denne prosessen gjør at mye av koffeinet, oljene og smakene trekkes ut av kaffebønnene. Vannblandingen blir tatt vare på, for etter at bønnene har blitt koffeinfrie, blir de plassert tilbake i vannet for å få tilbake noe av smakene og oljene som opprinnelig ble fjernet.
Koffeinet fjernes fra grønne, ubrente kaffebønner. Foto: Colourbox.com
Ved vannprosessering er det vann som brukes til å ekstrahere koffeinet fra kaffebønnene. Man benytter her en vannblanding med ekstrakt fra grønn kaffe, hvor man allerede har fjernet koffeinet. Blandingen lages ved at man «koker» kaffebønner i vann, slik at bønnene frigir nesten alt av smaker og oljer. Disse smakløse bønnene blir deretter kastet, mens man fjerner koffeinet fra vannet ved å la det renne gjennom kull.
Denne vannblandingen blir deretter sirkulert rundt en ny batch med kaffebønner. Oljene i vannet er med på å trekke ut koffeinet fra kaffebønnene, men sørger også for at kaffebønnene ikke mister alle smakskomponentene sine. Deretter blir bønnene skylt og tørket. Vannblandingen blir brukt mange ganger, og koffeinet fjernes mellom hver gang.
Denne metoden omtales gjerne som organisk, ettersom den ikke inneholder noen kjemikalier. En ulempe er imidlertid at kullet ikke fungerer spesifikt på koffein, noe som gjør at kullet også absorberer noe av smakene og oljene i vannet. Dette gjør at en del av smakene i kaffebønnene blir «skylt» bort. Vannprosesseringen fjerner mellom 94 og 96 % av koffeinet, og er altså den minst effektive av de tre metodene.
Ved løsemiddelmetoden benyttes enten metylenklorid, etylacetat eller kaffeolje for å løse opp koffeinet og trekke det ut fra kaffebønnene. Bønnene blir vasket i denne blandingen i omtrent 10 timer, og i løpet av denne tiden binder koffeinet seg til kjemikaliene som er brukt. Kaffebønnene blir deretter skylt med vann, før de blir dampet for å fjerne koffeinet og eventuelle rester av kjemikaliene. Denne prosessen gjentas til man får ønsket koffeininnhold.
Fordelen med denne metoden, er at kjemikaliene er spesifikke for koffein. Det betyr at de ikke fjerner andre komponenter fra kaffebønnene, og de beholder derfor mesteparten av smakene sine. I tillegg fordamper kjemikaliene svært raskt, slik at det ikke er noen fare for at de blir værende igjen på kaffebønnene. Prosessen fjerner mellom 96 og 97 % av koffeinet, og er den mest brukte metoden for å fjerne koffein fra kaffebønner.
Selv om koffeinfri kaffe ofte smaker mindre godt enn vanlig kaffe, er det fullt mulig å lage god koffeinfri kaffe også. Foto: Colourbox.com
Denne metoden ligner på løsemiddelmetoden, med unntak av at «løsemiddelet» som brukes er karbondioksid. Her oppbevares de fuktige kaffebønnene i en beholder, og karbondioksid blir presset gjennom beholderen med et svært kraftig trykk. Dette trykket gjør at karbondioksidet blir til væske, og koffeinet binder seg da til molekylene i det flytende karbondioksidet.
I en annen beholder gjøres karbondioksidet om til gassform igjen, og koffeinet vil da ikke lenger være bundet til molekylene. Koffeinet fra karbondioksidet blir tatt vare på som et hvitt pulver, og blir solgt til blant annet produsenter av energidrikker. Det koffeinfrie karbondioksidet blir deretter sirkulert tilbake til beholderen med kaffebønner, og prosessen gjentas til man oppnår ønsket koffeininnhold.
Mange foretrekker denne metoden fordi «løsemiddelet» som brukes er karbondioksid, som både er naturlig og finnes i store mengder. Utstyret for å gjennomføre denne metoden er dyrt, men karbondioksidet er billigere enn andre løsemidler, og metoden gir veldig gode resultater. Mellom 96 og 98 % av koffeinet blir fjernet, og lite av kaffebønnenes smak forsvinner underveis.
For mange kaffeelskere er det nærmest umulig å drikke koffeinfri kaffe. Uansett hvilken metode som benyttes, vil kaffebønnene miste noe av de spesielle smakene og aromaene i løpet av prosessen. Det er imidlertid mulig å lage god koffeinfri kaffe, så lenge man benytter seg av en god metode og bruker kaffebønner av høy kvalitet. Det er også viktig å huske på at koffeinfri kaffe hovedsakelig ikke lages for det store flertallet av kaffedrikkere, men for de som trenger eller ønsker å kutte ned på koffeininntaket sitt.
Kilder: thetakeout.com, scientificamerican.com
Espresso, filterkaffe, Cola eller energidrikk – her får du svaret.
Det finnes mange kaffealternativer som er naturlig koffeinfrie.
Selv om drikken oppstod under andre verdenskrig da det var mangel på kaffe, er den fortsatt populær i Italia i dag.
Og hvordan kan man løse dette «problemet»?
