Forskere utfordrer 100 år med espressohistorie

En revolusjonerende måte å lage espresso på.

Diverse utstyr for å brygge espresso ligger ved siden av hverandre på et lyst underlag Den nye bryggemetoden reduserer energibruk med rundt 75 prosent. Foto: Colourbox.com

Espresso er en av kaffeverdenens mest ikoniske bryggemetoder. Siden de første espressomaskinene dukket opp på slutten av 1800-tallet, har prinsippet vært det samme: Varmt vann presses gjennom finmalt kaffe under høyt trykk. Gjennom mer enn hundre år har teknologien blitt forbedret og videreutviklet, men selve grunnidéen har stått nærmest urørt.

Nå mener forskere ved University of New South Wales (UNSW) i Australia at de har funnet en helt ny måte å lage espresso på. Ved hjelp av ultralyd har de klart å brygge espresso med vann i romtemperatur – uten å gå på kompromiss med smak, fylde eller koffeininnhold. Resultatene kan få stor betydning for både kaffeindustrien og måten vi tenker på espresso.

Slik fungerer ultralyd-espresso

Den nye metoden bygger på bruk av ultralyd, altså høyfrekvente lydbølger som ligger langt over det mennesket kan høre. Forskerne utviklet et system der ultralyden sendes direkte inn i kaffekurven under bryggingen.

Når lydbølgene beveger seg gjennom vannet, dannes det millioner av mikroskopiske bobler. Disse boblene kollapser nesten umiddelbart og skaper små energipulser som bryter opp overflaten på kaffegruten. På denne måten frigjøres smakstoffer, aromaer, oljer og koffein langt raskere enn det som normalt er mulig ved lave temperaturer.

Forskerne beskriver prosessen som en form for svært intensiv «skrubbing» på mikroskopisk nivå. Resultatet er at man kan oppnå en ekstraksjon som minner om tradisjonell espresso, selv om vannet holder romtemperatur.

Smakte som vanlig espresso

Den kanskje mest overraskende delen av forskningen var ikke at metoden fungerte, men hvor godt den faktisk fungerte.

Forskerne gjennomførte en blindsmaking med rundt 100 vanlige kaffedrikkere. Deltakerne fikk servert både tradisjonell espresso og espresso brygget med ultralyd. Koppene hadde samme temperatur og ble servert anonymt for å unngå påvirkning.

Resultatet var oppsiktsvekkende: Deltakerne klarte ikke å kjenne forskjell på de to espressoene. Det var heller ingen tydelig preferanse for den ene eller den andre espressoen. Målinger av koffeininnhold, aroma og andre kjemiske egenskaper viste også svært små forskjeller mellom de to bryggemetodene.

Forskerne klarte dessuten å oppnå espresso-lignende styrke på bare 2–3 minutter, noe som er betydelig raskere enn tradisjonell kaldbrygging, som ofte tar mellom 12 og 24 timer.

Bruker 75 prosent mindre energi

Den største fordelen med den nye teknologien handler imidlertid ikke om smak, men om energi.

Tradisjonelle espressomaskiner bruker store mengder energi på å varme opp vann og holde maskinen varm gjennom hele dagen. I den nye studien fant forskerne at ultralydsystemet bare brukte 24,3 prosent av energien som krevdes for å produsere en espresso med tilsvarende styrke. Det tilsvarer en energibesparelse på rundt 75 prosent.

For én enkelt kopp hjemme spiller dette kanskje liten rolle. Men for selskaper som produserer ferdigdrikker, iskaffe og kaffekonsentrater, kan energibesparelsen bli betydelig.

Hva betyr dette for kaffeindustrien?

Det er lite sannsynlig at ultralyd kommer til å erstatte tradisjonelle espressomaskiner på kaféer med det første. Espresso handler ikke bare om resultatet i koppen, men også om håndverket, utstyret og opplevelsen rundt bryggingen.

Likevel kan forskningen få stor betydning for deler av kaffeindustrien. Produksjon av ferdigdrikker og kaffekonsentrater krever store mengder energi, og her kan ultralydteknologien bidra til både lavere kostnader og redusert klimaavtrykk. Forskerne mener også at teknologien kan videreutvikles til maskiner for hjemmebruk i fremtiden.

Dersom metoden lar seg skalere opp kommersielt, kan vi stå overfor den største endringen innen espressobrygging siden de første trykkmaskinene ble introdusert for over hundre år siden. Det er ikke ofte kaffeverdenen får en helt ny bryggemetode, men denne gangen kan det faktisk være akkurat det som har skjedd.

Kilde: Journal of Food Engineering