Vi følger kaffebønnens reise fra plante til kaffekopp.
Dyrkingen av kaffe står for den største delen av klimaavtrykket. Foto: Colourbox.com
Selv om én kopp kaffe har et beskjedent klimaavtrykk, blir den samlede påvirkningen betydelig når det drikkes rundt 2,25 milliarder kopper hver dag verden over. Samtidig er forskerne samstemte om én ting: De største utslippene kommer verken fra transporten, kaffebrenningen eller emballasjen.
Kaffens klimareise begynner på plantasjen, der kaffebærene modnes før de høstes, foredles og tørkes. Det er også her den største delen av klimaavtrykket oppstår.
De fleste livsløpsanalyser viser at mellom 40 og 80 prosent av utslippene stammer fra dyrkingen av kaffen. Den viktigste enkeltårsaken er ofte bruken av nitrogenholdig kunstgjødsel. Både produksjonen og nedbrytningen i jorden bidrar til utslipp av lystgass (N₂O), en klimagass med langt sterkere oppvarmingseffekt enn CO₂.
I noen regioner bidrar også avskoging, dieselbruk og foredlingsprosessen til økte utslipp. Ved våtprosessering kan håndtering av prosessvann – avløpsvannet fra foredlingen – og utslipp fra fermentering øke klimaavtrykket dersom prosessene ikke håndteres godt.
Klima, jordsmonn, dyrkingsmetoder og avlingsnivå gjør at klimaavtrykket varierer mellom ulike kaffegårder. Likevel er konklusjonen den samme i de fleste studier: Dyrkingen står for den klart største delen av kaffens klimaavtrykk.
Etter at kaffebærene er bearbeidet, pakkes de grønne kaffebønnene i sekker og sendes til kaffebrennerier verden over. Det er lett å tro at transporten er den største klimabelastningen, men det stemmer ikke.
Nesten all kaffe transporteres med containerskip, en av de mest energieffektive transportformene for varer over lange avstander. Selv om transporten gir utslipp, fordeles utslippene på enorme varevolumer. Derfor utgjør transporten vanligvis bare en liten del av kaffens totale klimaavtrykk. Hvor langt kaffen har reist, betyr derfor som regel mindre enn hvordan den er dyrket.
Etter flere uker til sjøs ankommer kaffebønnene kaffebrenneriet. Det er her de gjennomgår den største forvandlingen.
De grønne kaffebønnene varmes opp til over 200 grader, og utvikler de karakteristiske smakene og aromaene vi forbinder med kaffe. Prosessen krever energi, men forskning viser at kaffebrenningen vanligvis bare står for noen få prosent av kaffens totale klimaavtrykk. Det skyldes blant annet at brenneprosessen er relativt kort og at store mengder kaffe behandles samtidig.
Mange moderne kaffebrennerier jobber dessuten med å redusere energiforbruket og øke bruken av fornybar energi. Ett eksempel er JOH. JOHANNSON KAFFE AS sitt kaffebrenneri på Vestby, hvor det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere energibruken og miljøpåvirkningen.
Når kaffen er ferdigbrent, pakkes den før den sendes videre til butikker og hjem til oss. Kaffeemballasje får ofte mye oppmerksomhet når vi snakker om miljø, men livsløpsanalyser viser at den vanligvis utgjør en forholdsvis liten del av kaffens totale klimaavtrykk.
Likevel er emballasjen viktig, og kaffeindustrien arbeider med å redusere materialbruken og utvikle mer resirkulerbare emballasjeløsninger. En god kaffepose beskytter kaffen mot oksygen, lys og fuktighet, slik at den holder seg fersk lenger. Dersom dårlig emballasje fører til at kaffe må kastes, kan klimaavtrykket bli større enn om emballasjen hadde vært litt mer ressurskrevende. Den mest bærekraftige kaffen er tross alt den som blir drukket.
Til slutt ender kaffebønnens reise hjemme hos oss.
Kaffebryggingen krever strøm, enten vi bruker kaffetrakter, espressomaskin eller vannkoker. For de fleste husholdninger utgjør dette likevel bare en liten del av kaffens totale klimaavtrykk. Hjemme på kjøkkenet er det som regel ikke strømforbruket som betyr mest, men hvor mye kaffe som brygges – og hvor mye som blir kastet.
Etter å ha fulgt kaffebønnens reise er det naturlig å spørre: Hva kan vi gjøre for å redusere klimaavtrykket?
Siden mesteparten av utslippene oppstår på kaffegården, kan du se etter sertifiseringer og dokumenterte miljøtiltak dersom du ønsker mer informasjon om hvordan kaffen er produsert.
Du kan også redusere klimaavtrykket ved å oppbevare kaffen riktig, slik at den holder seg fersk lenger, og kun brygge den mengden kaffe du faktisk kommer til å drikke. Kaffe som blir kastet, har allerede skapt utslipp gjennom hele verdikjeden. Har du kaffe til overs, kan den brukes til for eksempel iskaffe, kaffedrikker eller baking i stedet for å bli kastet.
Den daglige kaffekoppen vil alltid ha et klimaavtrykk. Men når milliarder av kopper drikkes hver dag, kan selv små forbedringer få stor betydning.
Kaffebønnens reise viser at de største utslippene som regel oppstår lenge før kaffen kommer til Norge. Derfor betyr hvordan kaffen er dyrket ofte mer enn både transportavstanden og emballasjen.
Når vi vet hvor utslippene faktisk oppstår, blir det lettere å ta de valgene som har størst effekt. Den mest klimavennlige kaffekoppen handler først og fremst om hvordan kaffen er dyrket, om å redusere matsvinn og om å prioritere de tiltakene som faktisk monner.
Kilder: springer.com, gcrmag.com, mtpak.coffee
Bedre jord gir bedre kaffe.
Hvorfor bør man støtte småskalabønder?
Hva skjer når gass og elektrisitet byttes ut med hydrogen?
Emballasjen har større betydning enn mange tror.
