Norges miljøvennlige kaffebrenneri

Joh. Johannson har flyttet fra Filipstad i Oslo til Vestby. Velkommen til det nye kaffebrenneriet!

Slik ser det hypermoderne kaffeanlegget på Vestby ut. Foto: Sjo og Floyd

Transkripsjon av video

– Det har blitt veldig bra!

– Og i hvert fall i forhold til de aller første tegninene, hvor det bare var en sånn stor kasse. Nå er det bygget litt mer rundt de prosessene som er inni der.

– Også denne åkeren her, da, som skal være en sånn natureng.

– Den var litt puslete, men nå skal ikke vi ta i bruk matjord, så det passer vel at det er litt skrinn jord, et cetera.

– Det er vel jord som har vært her før, tenker jeg, for det er litt av miljøtankegangen.

– Få inn noen geiter!

– Nå er jeg spent på å se innvendig.


Espen Gjerde:

Velkommen! Jeg heter Espen og er administrerende direktør. Jeg har ansvaret for det som skjer her nede på Vestby. Sammen med Bengt Ove, som er produksjondirektør, så leder vi nå et meget avansert kaffebrenneri her på Vestby.

Bengt Ove Hagen:

Det er jo et helt unikt bygg, og all energien som kommer hit kommer fra fornybare kilder. Også er det et av Norges største industribygg bygget i tre, og det er i stor grad benyttet naturlig ventilasjon. Bygget er delt opp i forskjellige klimasoner, og det betyr at vi kan holde forskjellige temperaturer og dermed spare energi.

Energien får vi fra tre kilder: solcellestrøm, biogass og så kjøper vi inn grønn strøm. Så det betyr at all energien som kommer inn i bygget, kommer fra fornybare kilder. Energisentralen vår er en av Norges mest avanserte, den er helt genial. Den tar vare på overskuddsenergi, og den sørger for kjøling, og gjenvinning og gjenbruk av energi i bygget.

Biogassen bruker vi til å brenne kaffen i brennemaskinene. Og så gjenvinner vi den energien, og den energien bruker vi til oppvarming av bygget, og ikke minst til å forvarme kaffebønnene.

Espen Gjerde:

Det å kunne forvarme kaffebønnene sånn som vi gjør her, det reduserer det totale energiforbruket kraftig. Det gjør at vi konstant kan holde energiforbruket vårt så lavt som overhodet mulig. Det er jo noe av det mest geniale vi gjør innenfor dette området, tenker jeg.

Bengt Ove Hagen:

Vi har 14 energibrønner rundt omkring på tomta. De er 250 meter dype alle sammen. De bruker vi til å hente kaldtvann til kjøling, men vi kan også tilføre varme så vi kan lagre energi i bakken til vinteren når det blir kaldt, for eksempel.

Espen Gjerde:

Jeg hører det er i gang, og det er et veldig kult bygg, da.

Bengt Ove Hagen:

Vi kaller oss jo ikke Norges miljøvennlige kaffebrenneri for ingenting.

Espen Gjerde:

Nei, det har du helt rett i. Det har du sannelig rett i.


Intervjuer:

Hvorfor skal man drive med kaffeforedling i Norge?

Espen Gjerde:

Vi driver med kaffeforedling i Norge fordi vi ønsker å ha norske arbeidsplasser igang. Vi har en lang tradisjon med å holde på med kaffe i JOH. JOHANNSON KAFFE. Og så ønsker vi å ta en tetrolle med hensyn til bærekraft og miljø. Og ikke minst ønsker vi å ha kontroll på den kvaliteten vi lager. Og det gjør vi ved å ha det her på Vestby.

Det første kaffen møter på her på huset, det er Roger og Rasiah. Det er de som har ansvaret for brenneriet og innkjøp av kaffen.

Roger Wilhelmsen:

Nå skal vi tømme en container med kaffe fra Kenya. Det er en AB Top Kenya som er noe av det beste en får tak i «world wide», som vi kun bruker i Evergood. Det er viktig nå å både lukte hvordan det lukter av kaffen, og se hvordan den fysisk ser ut. Det første vi vil kunne avdekke er eventuell muggproblematikk. Og også om det er mye «defects», men det vil vi se ganske fort. Du ser at her er det ingen defects. Her er bare stor, fin kaffe.

Nå er det automatisk blitt tatt en prøve av kaffen, som blir blåst opp til vårt laboratorium. Tina og Herman tilbereder nå en brenner, og gjør klar til cupping. Så nå brenner de kaffen der. Vi kjøper en spesifikk smaksprofil, og den skal vi nå opp og teste om stemmer. Først da har vi fått det vi har kjøpt.

Tina Kristin Johansen:

Vi skal kjøre en cupping, altså smaksteste kaffen, og sjekke at den har den kvaliteten kaffen skal ha for at vi kan bruke den.

Det her synes jeg var veldig godt, jeg. Godt med aromafløyel, den har solbær og sitrus.

Roger Wilhelmsen:

Fin balanse mellom sødme og syrlighet, god fylde … nei, dette var faktisk veldig bra.

Tina Kristin Johansen:

Så nå er det Rasiah i brenneriet som tar seg av brenningen.


Pirabahar Rasiah:

Mitt navn er Pirabahar Rasiah, og min jobb er avdelingsleder for brenneri og råkaffelager. Kaffe betyr veldig mye for meg, fordi jeg lever av kaffe og har jobbet veldig mange år med kaffe. Og jeg elsker kaffe.

Jeg har tre forskjellige systemer her på kontrollrommet. Og jeg sitter på sentralstolen, da. Jeg liker å si at jeg er brennerimester!

Selv om jeg kan overvåke alt her, så går jeg veldig ofte ned til brenneriet hvor brennemaskinene står. Å kjenne fysisk på kaffen gjør det lettere å kjenne kvaliteten til kaffen. Jeg kan ikke beskrive noe bedre enn lukten av nybrent kaffe. Det er lukten jeg elsker.


– Kan du beskrive smaken av en god kopp kaffe?

– Det er jo subjektivt, selvfølgelig, men jeg har noen klare oppfatninger. Den skal være rund og fyldig, og den skal være bløt, innsmigrende og ha en dæsj av syrlighet. Da får du den perfekte smaken på kaffen.


Rune Solhaug:

Det vi gjør her er å få kaffen pakket. Det gjelder å få kaffen i emballasje så snart som mulig. Det er for å bevare kaffekvaliteten, aromaen. Har den for lenge kontakt med luft, så mister vi kvaliteten på kaffen.

Det er slik at når jeg kommer inn i en butikk og jeg ser sortimentet vårt, da går jeg bort. Og så ser jeg på det, om alt er som det skal være. Hvis jeg ser noe jeg ikke liker, da blir jeg lei meg.

Intervjuer:

Hvor mange timer i døgnet tenker du på kaffeposer?

Rune Solhaug:

Ganske mange timer! Ganske mange.

Den er veldig pen.

– Ja, den er veldig fin.

Det går stabilt.

Denne maskinen bruker vi til å ta stikkprøver. Det er for å kontrollere om posen er tett som den skal være, og at ventilen slipper ut som den skal. Som vi ser kommer det bobler ut av ventilen, og samtidig ser vi at sveisen på posen er tett. Når både posen er tett og ventilen slipper, så er det bra.

Der står roboten som gjør jobben med å stable på pall. Når pallen er full, så går den på bane, og så blir den kjørt til høylageret. Da har vi kaffen, men så er det opp til markedet å få solgt den kaffen.


Ted Allergoth:

Klapp 28! Jeg heter Ted Allergoth, og jeg er markedsdirektør i JOH. JOHANNSON KAFFE. Kvalitet for oss betyr kvalitet i selve koppen med kaffe, det betyr kvalitet i emballasje, i design, det handler om kvalitet i produksjonen. Og det handler om kvalitet i arbeidet vi gjør innen bærekraft og miljø.

Intervjuer:

Hva tenker du om framtiden til JOH. JOHANNSON KAFFE?

Ted Allergoth:

Jeg tror grunnlaget for JOH. JOHANNSON KAFFE sin suksess fremover handler om det konstante fokuset på kvalitet, innovasjon og bærekraft. Når forbrukeren drikker kaffe fra oss, skal det være en trygghet. At når du ser posene, og det står fra Norges miljøvennlige kaffebrenneri, så vet de at dette er en kaffe som er god for ganen, og god for samvittigheten.


Bengt Ove Hagen:

Dette er ferdigvarelageret. Her har vi et helautomatisk kranlager med to kranganger, og kapasitet til 3500 paller. Her inne har vi full kontroll på alle som jobber her, for her er det ingen – bortsett fra de to kranene som går frem og tilbake, og henter og leverer kaffepaller.

Når Rune og de i pakkeriet har pakka ferdig, så kommer ferdigvarene ned her og går inn på kranlageret. Så henter kranene dem, og leverer dem ut. Vi kan fylle en bil i timen ut herfra, så omtrent 50 paller i timen. Det skal gå helt fint med de banene som vi har på utgående.


– Vi har 160 år bak oss, og vi har et evighetsperspektiv. Hvis vi skal leve opp til det evighetsperspektivet, så må bærekraft og klima ligge i bånn. Og derfor var det fra første stund et helt tydelig mål at dette skulle bli så klimavennlig, bærekraftig og miljøvennlig som bare mulig. Først ikke bygge på dyrket mark – det var ikke aktuelt. Da var det en del tomter som ble uaktuelle. Og så var det dette med både bygning, velge materialvalg og sånt som hadde lite karbon i seg, og dette med produksjon med biogass osv. Slik at både bygg, distribusjon og produksjon er så klimanøytralt som det er mulig å få til i dag.

Relaterte artikler