Hvorfor blir noen skjelvne og søvnløse av kaffe?

For flere forskere er dette et fascinerende spørsmål som det ennå ikke er gitt noe fullgodt svar på. Koffeinet i kaffen er imidlertid et godt spor å følge.

Kaffe nytes av millioner av mennesker daglig. Noen tar en kopp med det samme de står opp, andre tar sin første kopp på jobben. Hvor mye vi tåler av denne drikken, har de fleste av oss funnet ut gjennom prøving og feiling. Mens noen tåler fire kopper innen kl. 15 per dag, tåler andre kanskje dobbelt så mange kopper, og gjerne til sent på kveld, uten at det påvirker hjerterytme eller nattesøvn. Andre igjen kan bli skjelvne og søvnløse av én kopp.

• Les også: Påvirker kaffe søvnkvaliteten?
• Les også: Korttidseffekter av kaffe: Økt fysisk aktivitet og redusert søvn

Mørketid gir høyt kaffekonsum

Av en eller annen grunn ligger de nordiske landene på verdenstoppen når det kommer til kaffedrikking. Kan den lange, mørke vinteren være en årsak til dette? Professor emeritus Bertil Fredholm ved Karolinska Institutet er av den formening.

Det at vi må gjennom en lang mørketid er en av de bedre forklaringene på det høye forbruket i Norden. Som professor i farmakologi var han tidlig ute med å forske på og beskrive den innvirkning koffein har på kroppen.

• Les også: Hvorfor kan man bli søvnig av kaffe?

Koffein kan gjøre oss søvnløse

Kaffe kan bidra til et antall reaksjoner i kroppen – noen får et kick, mens andre blir skjelvne. Dette er avhengig av mengden som konsumeres og når på døgnet kaffen drikkes. I tillegg spiller genetikk en rolle. Mange får økt konsentrasjonsevne og blir oppkvikket av kaffe, mens andre blir søvnløse om de drikker kaffe for sent i henhold til sin biologiske klokke. Hvordan kan disse små molekylene som utgjør koffein gjøre så mye med oss?

Koffein er et sentralstimulerende stoff som fester seg i reseptorer i hjernen som er ment for nevrotransmitteren adenosin. Adenosin frigis i cellene våre, og har en beroligende og søvngivende effekt på oss. Dette stoffet frigis også om vi bedriver fysisk krevende arbeid som gjør oss slitne.

Når man drikker koffein, tar koffeinet som sagt opp plassen til adenosinet på reseptorene. Det betyr at hjernen ikke plukker opp adenosinet, som dermed ikke kan gjøre jobben sin. I tillegg har koffeinet motsatt effekt på oss, og gir oss mer energi. Kroppens evne til å falle i søvn blir dermed redusert.

Hvor lang halveringstid koffeinet har i hver og en av oss varierer, og det er ingen fasit. Fordi det er genene våre som bestemmer, må hver enkelt selv finne ut hvor sent eller tidlig på dagen man kan drikke kaffe uten at det går ut over nattesøvnen.

• Les også: Genetikken din avgjør hvor mye kaffe du kan drikke
• Les også: Når bør du slutte å drikke kaffe før leggetid?