New Zealand utfordrer kaffebeltet

Kaffe har tradisjonelt vært dyrket i det såkalte «kaffebeltet» – områdene rundt ekvator hvor temperatur, nedbør og høyde gir optimale vekstforhold. I mange år har dette vært utgangspunktet for hvor kaffe kan dyrkes, men bildet er i ferd med å endre seg. Klimaendringer fører til høyere temperaturer, mer uforutsigbart vær og økt forekomst av ekstremhendelser i mange av verdens viktigste kaffeproduserende regioner.

Samtidig åpner det seg nye muligheter. Områder som tidligere har vært for kjølige for kaffedyrking, kan gradvis bli mer egnet. Dette ser vi allerede flere steder i verden, hvor bønder tester kaffe i helt nye regioner – enten som et supplement til eksisterende produksjon, eller som en erstatning for andre avlinger som ikke lenger trives. Midt i denne utviklingen finner vi et litt uventet navn: New Zealand.

• Les også: Fra te til kaffe i Darjeeling

Et utypisk kaffeland

New Zealand har aldri vært kjent som en kaffeproduserende nasjon. Klimaet har historisk sett vært for kjølig, og landet har i stedet bygget en sterk kaffekultur basert på importerte bønner og høy kompetanse på brenning og servering. Forsøk på kaffedyrking har riktignok eksistert, men i svært liten skala. I mange år var det kun én kommersiell kaffeplantasje i landet, noe som sier sitt om hvor marginal denne næringen har vært.

De siste årene har imidlertid noe begynt å skje. Med gradvise temperaturendringer og økt interesse for lokal og bærekraftig matproduksjon, har flere aktører begynt å se potensialet for kaffeproduksjon. Det er spesielt i Northland, helt nord på New Zealand, at utviklingen nå skyter fart. Her er klimaet varmere og mer subtropisk enn i resten av landet, noe som gir bedre forutsetninger for å lykkes med kaffe.

En gryende kaffeindustri i nord

Per i dag er næringen fortsatt i startfasen, men utviklingen går raskt. Antallet produsenter øker, og det er etablert en egen bransjeorganisasjon for kaffedyrkere. Samtidig pågår det flere forskningsprosjekter for å kartlegge hvilke områder, jordtyper og kaffevarianter som fungerer best.

Flere arabica-varianter testes, blant annet Geisha, SL34 og Tabi, alle kjent for høy kvalitet og god motstandsdyktighet. Samtidig eksperimenteres det med prosesseringsteknikker, blant annet inspirert av vin- og ølindustrien, for å utvikle unike smaksprofiler.

Parallelt med dette investeres det også offentlige midler i utviklingen av næringen. Målet er ikke bare å produsere kaffe, men å skape en ny høyverdikjede som kan gi lønnsom drift – også på mindre landarealer.

Ambisjonen er tydelig: New Zealand skal ikke konkurrere på volum, men på kvalitet. Foreløpig er det snakk om noen tusen kaffetrær, men flere titusen er på vei. Flere i bransjen trekker paralleller til utviklingen av vinindustrien i landet – en næring som startet i det små for 50 år siden, men som i dag er verdensledende.

Hva kan dette bety for fremtidens kaffe?

Kaffeindustrien på New Zealand er fortsatt i en tidlig fase, og det er derfor for tidlig å si om landet vil bli en etablert kaffeprodusent i global sammenheng. Likevel peker utviklingen på noe større. Når klimaet endrer seg, gjør også kaffekartet det. Tradisjonelle regioner blir mindre egnet, samtidig som nye områder vokser frem. Dette kan føre til en mer geografisk spredt produksjon – og potensielt også nye smaksuttrykk og kaffetyper vi ikke kjenner til i dag.

For forbrukere kan dette bety et enda bredere utvalg av kaffeopplevelser. For produsenter kan det åpne nye muligheter, men vil også kreve stor tilpasningsevne. New Zealand er kanskje ikke et kaffeland ennå, men utviklingen gir et tydelig signal om retningen kaffeindustrien beveger seg i.

Kilde: rnz.co.nz