Tallet du stadig hører – men som ofte blir misforstått.
Regnvann utgjør omtrent 95–98 prosent av kaffens totale vannfotavtrykk. Foto: Colourbox.com
Tallet på 140 liter dukker ofte opp i diskusjoner om klima og bærekraft, og kan gi inntrykk av at enorme mengder ferskvann går med hver gang vi setter på kaffetrakteren. I virkeligheten er det mer nyansert.
Tallet bygger på anerkjent forskning, men blir ofte presentert uten den nødvendige forklaringen. Et vannfotavtrykk er et mål på hvor mye vann som inngår i produksjonen av et produkt – både som naturlig nedbør, kunstig vanning og en beregning av vann knyttet til potensiell forurensning, såkalt grått vann. For å forstå hva tallet på 140 liter faktisk betyr, må vi derfor se nærmere på hvilke typer vann et vannfotavtrykk består av.
Mange er ikke klar over at nesten hele kaffens vannfotavtrykk består av naturlig regnvann, også kalt grønt vann. Dette er nedbør som lagres i jorda og som tas opp av kaffeplantene gjennom røttene.
Ifølge Water Footprint Network og den mye siterte studien til Mekonnen og Hoekstra utgjør grønt vann globalt omtrent 95–98 prosent av kaffens totale vannfotavtrykk. Det betyr at over 130 av de rundt 140 literne er naturlig regnvann som faller over kaffeplantasjene.
Regnvann inngår i beregningen fordi kaffeplantene er avhengige av dette vannet. Vannfotavtrykk måler altså hvor mye vann produksjonen er avhengig av totalt – ikke bare hvor mye vi mennesker aktivt tilfører. Det er nettopp denne forskjellen som gjør vannfotavtrykket lett å misforstå.
Den delen av vannfotavtrykket som ofte er mest relevant fra et miljøperspektiv, er blått vann – vann som hentes fra elver, innsjøer eller grunnvann til kunstig vanning. På verdensbasis utgjør blått vann vanligvis bare 2–4 prosent av kaffens totale vannfotavtrykk. Likevel er det ofte denne lille andelen som har størst betydning for den lokale vannbelastningen.
Årsaken er at behovet for kunstig vanning varierer betydelig mellom ulike kafferegioner. I mange områder dyrkes kaffe nesten utelukkende ved hjelp av naturlig nedbør, mens kaffeproduksjonen i tørrere regioner er langt mer avhengig av irrigasjon.
To kopper kaffe kan derfor ha omtrent det samme vannfotavtrykket på papiret, men likevel legge svært ulikt press på lokale vannressurser. En kopp kaffe med et litt høyere vannfotavtrykk kan faktisk være mer bærekraftig enn en med et lavere avtrykk, dersom mesteparten av vannet består av naturlig regnvann fremfor kunstig vanning.
Derfor er mange forskere mer opptatt av vannstress – altså hvor presset de lokale vannressursene er – enn av selve literantallet, fordi det gir et bedre bilde av belastningen på de lokale vannressursene.
Etter innhøsting skal kaffebærene foredles før bønnene kan eksporteres, og også denne prosessen kan kreve vann.
Hvor mye vann som brukes, avhenger av foredlingsmetoden. Ved våtforedling brukes vann til å fjerne fruktkjøttet rundt kaffebønnen før tørking. Ved tørrforedling tørkes hele kaffebæret, noe som krever svært lite vann. Honey-prosessering ligger et sted mellom disse.
Tidligere kunne våtforedling kreve betydelige vannmengder, men moderne prosesseringsanlegg har blitt langt mer effektive. Mange resirkulerer prosessvannet flere ganger, noe som reduserer vannforbruket betydelig.
Selv om prosesseringen krever vann, utgjør den bare en liten del av de rundt 140 literne som ofte trekkes frem. Den klart største delen av vannfotavtrykket oppstår fortsatt under dyrkingen.
Det direkte vannforbruket hjemme er forsvinnende lite sammenlignet med resten av verdikjeden. En vanlig kopp kaffe inneholder rundt 1,5–2 desiliter vann. Legger man til litt vann til skylling av kaffefilter og rengjøring av kaffemaskinen, ender det totale direkte vannforbruket fortsatt bare på noen få desiliter.
Det er altså riktig at én kopp kaffe kan ha et vannfotavtrykk på rundt 140 liter. Men uten forklaring sier tallet overraskende lite. Når vi skal vurdere kaffens vannfotavtrykk, er det viktigere å se på hvilken type vann det er snakk om, hvor det kommer fra og hvordan det brukes, enn å henge seg opp i selve literantallet.
Neste gang noen sier at én kopp kaffe krever 140 liter vann, er det verdt å huske at de aller fleste av disse literne egentlig er regndråper som falt naturlig over kaffeplantasjen. Tallet på 140 liter er altså ikke feil – men det er ufullstendig. Først når vi setter det i riktig sammenheng, får vi et mer helhetlig bilde av kaffens vannfotavtrykk.
Kilder: waterfootprint.org, sciencedirect.com
Opptil 70 prosent reduksjon av miljøgifter.
Du bør unngå å varme vann og annen drikke i mikroen. Vet du hvorfor?
Et viktig bidrag til kloden.
Kaffe dyrket innendørs og uten jord – er det mulig?
