Steamet melk på 1–2–3!
Her har vi samlet noen tips til hvordan du kan steame melk hjemme – selv uten melkesteamer. Foto: Colourbox.comNoe av det viktigste når man steamer melk, er å velge riktig type melk. For eksempel er det svært vanskelig å steame plantebaserte melkealternativer, ettersom disse har en helt annen sammensetning av næringsstoffer. Det beste resultatet får man når man bruker kumelk med relativt høyt fettinnhold, slik som helmelk. Det er også viktig at melken aldri overstiger 65℃, ettersom dette både gir melken en uønsket bismak og gjør den vanskelig å steame.
Det er i all hovedsak tre ulike måter å steame melk på hjemme: med melkesteamer, med håndholdt melkeskummer og med presskanne.
Det finnes mange forskjellige melkesteamere der ute, til ulike prisklasser. Noen er mer fancy enn andre, men felles for dem er at de både varmer opp og steamer melken samtidig. De slår seg også av når melken når riktig temperatur, noe som er viktig. Deretter er det bare å helle den steamede melken over i kaffen, og nyte!
Å bruke en håndholdt melkeskummer er nok den billigste måten å steame melk på, ettersom disse melkeskummerne ikke trenger å koste spesielt mye. Selv om dette er en noe mer krevende måte å steame melk på enn med melkeskummer, er det fortsatt enkelt, og gir kanskje det beste resultatet!
Dette trenger du:
Slik gjør du det:
PS! Dersom du ikke har en melkeskummer, kan du også bruke en stavmikser, håndmikser eller lignende. Det er imidlertid noe mer krevende å styre dannelsen av bobler enn dersom man bruker en melkeskummer.
Man kan også steame melk med presskanne. Da varmer man opp melken på samme måte som ovenfor, men heller den i en presskanne i stedet for en pitcher. Deretter setter man på stempelet, før man presser det ned og trekker det opp gjentatte ganger. Til slutt vil det dannes skum. Deretter bruker man «bang & swirl»-metoden for å knuse de største boblene og gjøre melkeskummet jevnere.
Kilde: whatsthetea.no
Plantebasert melk oppfører seg ikke på samme måte som kumelk. Så hvordan steamer man det for et best mulig resultat?
Mikroskum eller makroskum – har det egentlig noe å si?