Alle vingårdene jeg besøkte, har hunder som hilser gjestene velkommen.
Det milde, fuktige kystklimaet gjør regionen til den grønneste i landet, og til et svært fruktbart område for alle de lokale produsentene. Foto: TravelQueenGalicia ligger i det nordvestlige Spania, og du flyr til Santiago de Compostela fra Norge. En kjent destinasjon for religiøse vandrere, eller andre som er ute etter en spirituell opplevelse i dette vakre landskapet.
Et merkverdig geografisk fenomen finner man i Galicia. Det er de mange fjordlignende åpningene langs kysten. Disse kalles rías og deles inn i Rías Altas og Rías Baixas. Det spektakulære landskapet og villheten rundt kysten trekker til seg mangfoldige turister.
Et økende antall gastroturister har oppdaget Galicias «hemmelighet», nemlig den gode og rimelige sjømaten. For langs kysten kan man slikke saltdråper av nyplukkede knivskjell, blåskjell, hjerteskjell, østers, hummer og krabbe i verdensklasse.
Galicia får besøk av stadig flere vininteresserte, og vingårdene er tradisjonelt sett svært små. Her deles jordstykkearven på hver eneste sønn og datter, ikke bare den eldste sønnen.
Jeg kan bare tenke meg hvor stor gården til familien Labrador må ha vært. For meg er det vinranker så langt øyet kan se. Han driver gården godt ser det ut til, her er det ryddig og velstelt. Kanskje har han ryddet ekstra fordi han fikk besøk av meg, men jeg tror nok han driver husholdet også på en skikkelig måte. Han forteller at duken han har lagt på, er den eneste i sitt slag i huset, og brukes når han får gjester til gårds. Motivet passer så godt til mandlene han ristet i dag morges, forteller han smilende.
Det gjør inntrykk når vinbonden Joaquin Labrador forteller om 2016-sesongen som tok med seg hele avlingen hans. Et kraftig uvær med hagl ødela hele åssiden med modningsklare druer. For en liten vinbonde har dette stor betydning. Han livnærer seg og familien, og er avhengig av sesongens innhøsting. Ikke rart han er opptatt av været. Og trist det ikke finnes rødvin fra 2016-sesongen fra denne vingården.
Alle vingårdene jeg besøkte, har hunder som hilser gjestene velkommen. På La Vilerma lever Rouse som kom hit som liten valp, og er omplasseringshund. Hun er en naturlig del av livet på gården, og vil gjerne være med på bilder.
Livet på denne vingården virker så forlokkende, det må være et deilig liv – selv om det er bekymringer for været, innhøstingen og vinsalget. Jeg kan lett se meg selv sitte under en av vinrankene med et glass deilig vin, og skrive blogginnlegg mens Rouse sover rolig ved bena mine. Det må vel være slow-living i praksis.
Uansett hvor hun lander, leter bloggeren alltid etter det perfekte stedet å drikke kaffe.
Høydepunktet på kakaomuseet var å teste de ulike sjokoladevariantene. Min favoritt var selvfølgelig Eclat de café 70 % cacao.
Felles for den arabiske kaffen er at den serveres som en del av en seremoni for å ønske gjestene velkommen.
Noen mener Galapágosøyene er forhekset. Mystikken rundt øyene lever fortsatt, og faunaen og floraen som lever her er unikt fra resten av verden.