Vi nyter kaffen mens vi ser utover det som må være Hellas sin vakreste strandperle.
Foto: TravelqueenElafonisi Beach har en lagune med langgrunt vann omkranset av finkornet rosa sand. Det er de rosa skjellene som gir fargen til stranden, og kontrasten med det turkise vannet minner om Karibien.
Det er ikke mulig å være i Hellas uten å drikke gresk kaffe. Den eldre mannen på den lille tavernaen hvisker meg i øret at gresk kaffe egentlig er tyrkisk kaffe, men at det ikke er taktfullt å kalle den tyrkisk i Hellas. Det var visstnok i det 16. århundre at akkurat denne måten å lage kaffe på ble introdusert i Europa, av tyrkerne.
Det er et ritual som pågår foran meg, og stoltheten i øynene til mannen er lett å se. Hver detalj i prosedyren vies oppmerksomhet og blir grundig forklart for meg.
Kaffen er finmalt og lages i en briki – den tradisjonelle metallkannen med langt håndtak. Han tilsetter en toppet teskje med kaffe for hver kopp i det kokende vannet, og tilsetter sukker. Det kokes opp igjen. Han kikker i kannen for å se om skummet legger seg. Vi andre venter i spenning på kaffen vi har bestilt. Han gjentar prosessen nok en gang. Han tar en skje og rører for å fordele kaffepulveret jevnt, og serverer den i kaffekoppene våre.
Han ser på oss med et forventningsfullt blikk med et tannløst smil – og vi nyter kaffen mens vi ser utover det som må være Hellas sin vakreste strandperle.
Uansett hvor hun lander, leter bloggeren alltid etter det perfekte stedet å drikke kaffe.
Henna Café skaper arbeidsplasser og gir utdannelse til det fattige lokalmiljøet.
Alle vingårdene jeg besøkte, har hunder som hilser gjestene velkommen.
Kaffeplantasjen Domaine de Vanibel drives økologisk, og kvalitet på sluttproduktet er viktigere enn kvantitet.